Atferdsdualisme på fem minutter

Mer utfyllende om Atferdsdualisme: se her.

Tenk deg at du jobber som assistent på et sykehus. Din oppgave er å ta temperaturen på pasientene, og dersom temperaturen er over 38 grader, så skal du dosere ut febernedsettende medisiner.

Du har altså to alternativer for hver pasient. Enten medisinering eller ikke. Hvordan foregår akkurat det valget i ditt mentale landskap? Jo, man tar den målte verdien, sammenligner den med en referanseverdi. Målerverdiens forhold til denne referanseverdien avgjør resultatet.

Dette er atferdsdualismen i et nøtteskall. Den målte verdien tilsvarer den virkelighet vi til enhver tid registrerer med våre sanser (virkelighetsoppfatningen).  Verdien på 38 grader tilsvarer en indre mental referanse. Dersom vi skal kunne nyttiggjøre oss informasjon, er vi avhengig av en indre referanse å forholde dette til. Det er det som styrer vår atferd. Om denne referansen endrer seg, la oss si at du skal medisinere på 37,5 grader i stedet for 38 grader. Ja da vil det endre atferden din. På samme måte vil det du måler (den virkeligheten du oppfatter) være styrende for hva du gjør.

Så menneskers og dyrs atferd, styres av en kombinasjon av hva sansene forteller oss, og en indre referanse som vi forholder dette til.

Atferdsdualismen forteller oss at uten denne indre referansen, vil ikke innovativ atferd være mulig. Det gjelder også sanseapparatet som forteller oss om virkeligheten. Det som styrer vår atferd er komplekse kombinasjoner av disse.

Min filosofiske tankemåte er at den indre referanserammen har opprinnelse i det emosjonelle systemet. Det betyr ikke at våre følelser er aktivert hver gang vi foretar oss noe. Vi husker også følelser. Huskede følelser opptrer i vårt mentale landskap som verdier. Verdier er det som gjør det mulig å foretrekke noe foran noe annet.

Min filosofiske tenkning er sortert mellom disse to:

1)      Vår oppfatning av den ytre verden (det kognitive system)

2)      Hvordan vi forholder oss til den (det emosjonelle system)

En vesentlig refleksjon her er at det kun er i beslutningsprosessen at det er fruktbart å blande disse. Dermed opptrer beslutningsteorien i sentrum av min filosofi. Beslutningen er en kombinasjon av fakta og verdier. Det gir oss en side av filosofien som er orientert rundt fakta, eller virkelighetsoppfatning. For eksempel informasjonsteori, kunnskapsteori, erkjennelsesteori, vitenskap og hele vårt verdensbilde. Den andre siden handler om verdier. Da er vi inne på verditeori, moralfilosofi, det emosjonelle systemet osv. Mitt syn på rasjonalitet er også styrt av dette. Rasjonalitet forutsetter en realistisk virkelighetsoppfatning og at vi er bevisst på målet for våre handlinger.

Denne strukturen er forsøkt fremstilt i figuren under. Du kan klikke på de enkelte modulene for å komme inn på de forskjellige temaene.