Basis guide
La mennesket være menneske

Innledning

Dette er en enkel guide for den som er nysgjerrig eller har ambisjoner om å sette seg inn i den filosofien som er presentert på dette nettstedet.

 I utgangspunktet er det viktig å poengtere at dette er refleksjoner. Det har ingen autoritet og har kun sin verdi i kraft av de tankebilder som teksten evner å skape hos den enkelte.

Selvsagt er det mye her å være uenig i. Den som leser dette og ikke finner noe kritikkverdig eller noe å være uenig i, burde kanskje se det som et signal om å jobbe med sin egen selvstendighet. Om jeg begynner å lese mine egne ting vil jeg neppe være enig i alt jeg leser. Den dagen det skjer har jeg sluttet å utvikle meg, og det vil jo være trist.
Tekstene har mange linker. Men som en guide anbefaler jeg at man stort sett leser gjennom teksten og får en oversikt før man begynner å undersøke linkene. Sannsynligvis vil det til tider oppleves frustrerende å begynne å surfe rundt på alle linkene. Det er mye stoff her, godt over 2000 Word-sider. Men linkene under gir en basis oversikt over de viktigste strukturene i min filosofiske tankeverden. Så kan man jo etter hvert begynne å grave i temaer.
Så vil jeg advare mot at mine skriveferdigheter er noe begrenset. Så du vil nok finne skrivefeil her og der. Jeg har brukt Word stavekontroll så godt jeg kan. Så vil jeg jo hevde at noen tiår med skriving nok må ha forbedret meg litt. Jeg håper at du ikke lar deg distrahere for mye av dette. Og selvsagt tar jeg tilbakemeldinger (på alt, ikke bare skrivefeilene). Jeg håper du innser at det ikke alltid er en nødvendig sammenheng mellom norsk-kunnskaper og tenkeevne. Jeg snakker med det nebbet jeg har, så lenge jeg har det, og så lenge jeg har noe på hjertet.

 

Verdens beste filosofi

Jeg kunne jo fristes til å forestille meg at jeg har verdens beste filosofi. Jeg har jo strevd med dette i noen år, og tror absolutt at min tenkemåte har noe for seg. Når jeg vurderer forskjellige filosofiske posisjoner opp mot hverandre, så vil jeg selvsagt søke etter den posisjonen jeg synes er den beste og argumentere for den.

Da er det veldig fristende å skape seg slike forestillinger. Men om jeg er realistisk så innser jeg at jeg selvsagt er en feilbarlig tenker. Det vil si at selv om jeg tror mye godt om min egen filosofi så er det rent statistisk å regne med at her ligger det også mange feil.

Det jeg har spekulert på er om det kan være et retorisk sjakktrekk å hevde at jeg har utviklet verdens beste filosofi. Kanskje skulle det få noen til å lette på øyelokket, riste seg ut av dvalen og faktisk vie mine tanker litt oppmerksomhet. All oppmerksomhet er positivt, særlig den saklig ramsalt negative kritikken. Det er slike innspill filosofien kan vokse på.

Men selvsagt om jeg skulle hevde at jeg har utviklet verdens beste filosofi så må jeg jo ha en begrunnelse for det. Og den kommer her:

Hva er verdens beste filosofi? For meg handler det om å utvikle tenkemåter som gir de beste forutsetninger for et godt liv for alle individer på alle organisatoriske plan. Min filosofi har hovedfokus på:

1)      Enkeltmennesket altså jeg som individ. Det oppsummeres i refleksjonen om Det modne mennesket.

2)      Samfunnet, altså menneskesamfunnet på denne kloden. Det oppsummeres i refleksjonen om Det modne samfunn.

Det som går igjen i min filosofi handler om troen på at rasjonelle prosesser i gjennomsnitt gir større suksessrate enn tilfeldigheter. Og da handler det om å benytte rasjonaliteten i størst mulig grad. Det medfører fokus på å identifisere mekanismer som hindrer eller undergraver rasjonalitet. Dette gjelder både på individuelt plan og på alle arenaer hvor mennesket samspiller.

Det finnes mye, både filosofisk, kulturelt og religiøst tankegods som er egnet til å forblinde rasjonaliteten. Samtidig er jo ofte vår kognitive kapasitet en direkte korreks til menneskets natur. Særlig gjelder dette på områder som det sosiale spill, og menneskets forståelse av seg selv. Derfor er veldig mye av min filosofi sentrert om det å forstå menneskets natur, og om det sosiale spill.

Mennesket er biologisk sett, inkompatibelt med moderne sivilisasjon. Menneskets eneste mulighet til å kompensere for dette ligger i at vi har fått utviklet en hjernebark som til en viss grad har potensiale til å overstyre noe av dette.
Menneskets formidable suksess på denne kloden kan i all hovedsak føres tilbake til at vi har evne til å samarbeide i store grupper. Denne evnen til samarbeid skyldes nettopp at vi har kognitive evner som til en viss grad klarer å dempe de verste utslagene av menneskets natur. Men dette er en krig som må kjempes hver dag, i oss selv og i samfunnet. Alfa-mennesket lurer konstant i kulissene, og hver gang et vakuum oppstår så er det der. Mange slag er vunnet, men det store spørsmålet er hvem som til slutt vinner krigen, er det alfa-mennesket eller er det det rasjonelle mennesket?

I min filosofi er det egentlig menneskehetens fremtidsperspektiv som er hovedfokus. Jeg tenker slik: Dersom alfa-mennesket vinner denne kampen, vil mennesket høyst sannsynlig være utryddet om 10 tusen år. Om en million år vil det ikke være synlige spor igjen etter oss.

Kanskje kommer E.T. farende forbi og oppdager en planet full av liv. De konstaterer raskt at her er det ingen intelligente arter. De forsker på klodens historie i flere år helt til noen av dem tilfeldigvis oppdager rester av et kjøretøy på månen. Det raser en sensasjon gjennom E.T.’s mediekanaler, og den nyoppdagede klodens historie må skrives om. Kanskje mye graving i fjell og stein langsomt men sikkert avdekker at her har det en gang vært en art som behersket teknologi, og som nødvendigvis må ha nådd langt, for de har tross alt vært på månen.

Hva har skjedd? Kanskje historien er velkjent fordi E.T. har sett dette, så mange ganger før. Det er snakk om enda en art som ikke klarte overgangen til en bærekraftig kategori 1 sivilisasjon. Det er en art som absolutt hadde potensiale og kognitiv kapasitet til å komme mye lengre. Men deres egen natur, som jo er formet av evolusjonen, overmannet dem til slutt. Haukene gikk av med seieren. De har ikke klart globalt samarbeid. Når de globale utfordringene har kommet, har deres dømmekraft vært nedsyltet av sosialt spill, religion, nasjonalisme eller annen fanatisme. Slik har det rasjonelle mennesket tapt sine muligheter og blitt til et punktum i tilværelsen. Et punktum hvis eneste monument er rester av et eldgammelt fartøy som en gang kjørte rundt på månen.

Menneskets globale utfordringer står i kø og venter på oss. Dersom mennesket skal komme videre er det avhengig av å kunne bruke rasjonaliteten. Det er avhengig av å kunne holde alfa-mennesket på en armlengdes avstand slik at vi evner å samarbeide på tvers av alle de kunstige sorteringer vi har etablert mellom oss. Vi kan ikke bruke opp all vår energi og kreativitet på å bekjempe hverandre. For da blir det ingenting igjen til å løse de store utfordringene.

Det er dette perspektivet hele min filosofi dreier seg om.

 

Filosofibiblioteket

Liste over alle dokumentene i biblioteket

Subjektivistisk filosofi

Oversikt

Subjektivisme overordnet

Grafisk oversikt grunnfilosofi

Erkjennelse

Erkjennelsesteori Guide

Informasjonsforvrengingsteori

Erkjennelsesteori 1

Erkjennelsesteori 2

Virkelighetsoppfatning

Fra tilfeldigheter til tro

Kritisk tenkning

Metafysikk

Guide til Metafysikken

Hendelser og årsaker

Fra Ikke-eksistens til eksistens

Metafysikk

Fra ånd til fysikk

Etikk

Etikk Guide

Beslutningsteori

Verditeori

Sosialetikk

Veien fra Sosialetikk til analytisk etikk

Analytisk etikk

Fra analytisk etikk til empatisk etikk

Etikk generelt (eldre tekst)

Empatisk etikk i praksis

Filosofiske Spesialtemaer

 

Menneskenaturen

Atferdsdualisme på fem minutter

Det komplekse mennesket

Har mennesket fri vilje?

Menneskets natur

Menneskeserien

Religion

Guds Eksistens

Det religiøse mennesket

Oppgjør med adventismen

Politikk

Guide til politisk filosofi

Menneskehetens utfordringer

Det sosiale klima

Det sosiale samspill

Det modne samfunn

Filosofi

Fra Filosofi til etikk

Guide til konstruktiv dialog

Det naturlige språk

Begreper

Filosofiske tankeforskjeller

Livsfilosofi

Det modne mennesket