Det sinte mennesket

Generelt om aggresjon

Aggresjon eller sinne er noe vi alle vet hva er fordi vi har erfart det i oss selv og fra andre. Det handler om impulser som driver til atferd som kan være destruktiv, truende, voldelig eller ydmykende.  Dette er en grunnleggende tilbøyelighet i oss alle. Sannsynligvis har den vært med på lasset svært lenge i evolusjonens historie. Så lenge arter har drevet med aktiv jakt på hverandre har nok aggresjonen eksistert i en eller annen form. En tanke er at aggresjonen som urkraft kan være en vesentlig energikilde til mange andre, mer sofistikerte tilbøyeligheter som ligger over oss i dag. Det er nærliggende å tenke at slike mer grunnleggende ur-tilbøyeligheter eller drifter er med på å blåse liv i andre tilbøyeligheter. Og kanskje føyer dette seg sammen i strukturer som ligner på trær, eller omvendte hierarkier av tilbøyeligheter. Kanskje vet forskningen mer enn jeg tror om dette allerede i dag. Og kanskje vil hjerneforskningen en dag gi gode svar på slike spørsmål.

 

Manifestasjoner av aggresjon

Primærstrategien for aggresjon er fysisk vold og ukontrollert destruktiv atferd. En interessant effekt ved utløsning av aggresjon er at den tenderer til å forsterke seg selv, når den først tillates å slå ut i handling. Når individet først uttrykker seg på en direkte fysisk aggressiv måte, er det som en sluse åpnes og hemninger forsvinner. Det som sannsynligvis skjer er at affekttilstanden stjeler energi fra pannelappen, som dermed får svekket sin evne til å motvirke dette. Det innebærer jo også en risiko for at individet til slutt kan miste fullstendig kontroll over seg selv. Kanskje handler dette om at den sosiale kostnaden allerede er tatt ved første uvennlige handling, og at det ligger i oss en tilbøyelig til å ta ut maksimalt når vi først har vist denne siden av oss. Sett i lys av det naturlige utvalg og rangordning vil jo dette i seg selv være den beste naturlige beskyttelse mot gjengjeldelse. De som bare var halvveis engasjert i slike avgjørende øyeblikk av nærkamp, ble neppe våre forfedre. Full innsats er den viktigste suksessfaktor for å kunne nøytralisere motstanderen.

 Denne formen for aggresjon er ikke sosial akseptabel i de fleste menneskesamfunn. Den er imidlertid helt vanlig blant mange dyrearter. Hos vår nærmeste slektning sjimpansen, er dette en vanlig uttrykksform.

Hos oss mennesker kan aggresjonen observeres fra vi er nyfødt.  Og den en kommer tidlig til uttrykk i konkrete handlinger hos små barn.  I denne perioden utvikles barnets sosiale kompetanse. En viktig del av dette er å lære å beherske aggresjonen. Men barn er forskjellig. Evnen til kontroll avhenger styrken på impulsen opp mot styrken til å bremse den.  Forskning viser at pannelappen er sentral i forhold til å kunne kontrollere våre følelser og gi dem en sosial akseptabel uttrykksform. Barn med reduserte kognitive funksjoner vil derfor kunne slite med akkurat denne øvelsen. Om dette ikke beherskes på normal måte kan samspillet med omgivelsene være med til å forsterke problemet. For omgivelsene vil tendere til å sanksjonere og ekskludere. Ingen vil frivillig inn i den kategorien. Derfor vil mennesket generelt være på utkikk etter sosialt akseptable måter å ta ut sin aggresjon på.  Her er kreativiteten stor og kanalene for utløp mange:

·         Verbal trakassering

·         Seksuell trakassering

·         Baktalelse

·         Løgn

·         Konspirasjon

·         Ekskludering

·         Ydmykelser

·         Plaging

·         Fordømmelse

·         Forakt

·         Demonisering

 

Typer av aggresjon

Man skiller gjerne mellom reaktiv og proaktiv aggresjon. Reaktiv aggresjon er mer å regne som en respons på hendelser og andres handlinger.  Det kan være provokasjon eller frustrasjon som følge av at behov eller det man forsøker å oppnå blokkeres.
Proaktiv aggresjon er den som kan komme til uttrykk uten noen at det er noe umiddelbart i omgivelsene som utløser den.  Forklaringene går ofte i retning av det å søke makt og det å søke tilhørighet. Man antyder da også en forsiktig kjønnsforskjell, da gutter er mer orientert mot makt, mens jenter er mer orientert mot tilhørighet. Men jeg tenker at det nødvendigvis ikke er så enkelt. For det kan være at den ubevisste effekten av de subtile aggressive handlinger er nettopp makt og tilhørighet, mens drivkraften kan ligge i rene aggressive impulser som lyst til å plage, lyst til å skremme, lyst til å ødelegge osv.

 

Hvor kommer aggresjonen fra?

Det finnes teorier på at aggresjon er innlært. Men vi kan jo, som sagt, observere aggresjon selv hos nyfødte. Og aggresjon er lokalisert til et bestemt hjernesenter, nemlig Amygdala. Da er det nærliggende å anta at vi har å gjøre med en medfødt tilbøyelighet. Det er jo logisk fordi dette jo er noe vi har dratt med oss som en del av evolusjonens produkter. Og aggresjon har absolutt sin plass i det menneskelige samspill

Sigmund Freud forklarte menneskets aggresjon med å ta utgangspunkt i en generell teori om at mennesket har såkalte dødsdrifter. Min refleksjon er at dette er basert på en feilaktig forståelse av evolusjonsteorien.

Alternativt kan vi se på aggresjon som en tilbøyelighet fremelsket av det naturlige utvalg. Dersom det skal være troverdig må vi identifisere hvordan atferd som manifestasjon av aggresjon er med på å øke reproduksjonsmessig suksess. Generelt er det nærliggende å anta at aggresjon er en suksess-strategi som representerer en del av løsningen på konfliktsituasjoner med andre individer, både av egen og av andre arter.

Fordi vi kan konstatere at aggresjon er svært utbredt blant dyreartene er det god grunn til å tro at dette er en tilbøyelighet som må ha vært på plass veldig tidlig, kanskje som en av de første tilbøyeligheter. Det er flere områder hvor individet kan tenkes å ha hatt nytte av aggresjon:

·         Som predator (jakt)

·         Som byttedyr (for å skremme)

·         I kampen om mat

·         Selvhevdelse eller dominans (kampen om posisjon i flokken, det sosiale spill)

·         I forhold til territoriale konflikter (krig)

·         Rivalisering (Kampen om partnere)

Mange av disse punktene henger sammen. Uansett identifiseres her områder hvor individet kan ha stor reproduksjonsmessig fortjeneste av å oppvise et aggressivt atferdsmønster.  Så det er ikke tvil om at vi her har en rekke variabler som vil fremelskes av det naturlige utvalg. De individer som hadde aggresjon spredte sine gener bedre enn de individer uten aggresjon.  Det er også god grunn til å anta at aggresjonen har vært til stede lenge før dyr begynte å organisere seg i sosiale flokker. Da er det ikke slik at denne egoistiske tilbøyeligheten bare blir skrudd av fordi den ikke lengre behøves. Slik fungerer ikke evolusjonen. Evnen til sosialt samspill utvikles på tross av aggresjonen og med den som en aktivt medvirkende komponent. Når jeg sier «på tross av». Så innebærer det at aggresjonen er til stede i fullt monn gjennom hele utviklingen mot mer sosiale arter. De mer primitive tilbøyeligheter forblir. Med i tillegg utvikles mens sosiale tilbøyeligheter, og etter hvert kognitive funksjoner med bremsemekanismer for å temme aggressiviteten. Punktene over drar inn tilbøyeligheter som selvhevdelse, krig og rivalisering. Det er jo innenfor flokken at dette skjer. Og her har selvsagt aggresjonen blitt omformet og tilpasset slike utfordringer.

Hva utløser aggresjon?

Generelt kan man si at aggresjon utløses av provokasjon, frustrasjon, massesuggesjon og frykt. Provokasjon er i seg selv en aggressiv handling tilknyttet tilbøyeligheter som virker i kampen om dominans. Provokasjoner er ofte proaktiv og den kan ha mange utløpsformer, fra den direkte provokasjon til den usynlige plaging. Individer kan individer bli provosert av handlinger som ikke er intendert provoserende. Responsen på provokasjon er som regel avhengig av styrkebalansen.  Dersom det provoserte individet er styrkemessig overlegent vil en direkte motreaksjon være naturlig og selvfølgelig. Fordi individet ikke trenger å frykte gjengjeldelse. Om individene er jevnbyrdige får vi en rivalisering som kan opptre i en kjede av konfrontasjoner, som ikke tar slutt før rangordningen mellom de to er avklart. Dersom individet som blir provosert kjenner seg i en underlegen posisjon er den beste strategien å hemme aggresjonen. Frustrasjon oppstår når aggresjon eller andre naturlige tilbøyeligheter må hemmes.  Dette er behandlet for seg.
Når det gjelder frykt, så er denne tilbøyeligheten nært beslektet med aggresjon. Faktisk er begge lokalisert til amygdala, og de fysiologiske reaksjoner er svært like. Adrenalin pumpes i blodet, hjerterytmen øker, man svetter mer, fordøyelsen stopper opp.  Begge reaksjoner forbereder kroppen på hard fysisk innsats. Noen forskere hevder at det er hjernens kognitive funksjoner som av gjør om affekten oppfattes som frykt eller aggresjon. Noen ganger er angrep det beste forsvar. Det er nok en strategi som er nedarvet. Det betyr at frykten slår over til sinne og bevirker en angrepsstrategi fremfor en fluktstrategi.

 

Men det er også på sin plass å nevne refleksjonen om det kontrollerte mennesket. Her er jeg inne på at det finnes (tror jeg) to teorier om utløsning av aggresjon. Den ene teorien kan vi kalle trykkoker-teorien. Den andre har jeg kalt teorien om fremdyrking. Du kan lese mer om det her. Min forestilling er at aggresjonen er en kompleks mekanisme som både kan dyrkes frem og demmes opp. Fremdyrking handler som regel om vekselvirkning med omgivelsene. Det kan også handle om at aggresjon har vært lite i bruk i det siste og trenger å aktiveres litt. Ofte er det slik med følelser at man blir klar over dem først når man kjenner de fysiologiske reaksjonene. Først blir man sint, etterpå forsøker man å identifisere hva som har utløst dette sinnet. Følgelig kan det være fullt mulig at aggresjon kan vekkes som følge av massesuggesjon, eller av en liten gruppe som egger hverandre opp. En slik vekselvirkning kan også suggereres frem av en psykolog, som i etterkant tror han/hun endelig har fått hull på trykkokeren. Poenget er at det egentlig er vanskelig å relatere sinneutbrudd til den enkelte teori uten at man fortolker det hele.
Jeg tenker slik at fysisk opplagret mental energi ikke finnes. Når jeg tenker på mental energi, så handler det ikke om annet enn blodtilstrømningen til de enkelte deler i hjernen. Denne lagres ikke opp noe sted. Så når jeg bruker ord som trykkoker eller opphopning er det mer en metafor. For jeg tenker at langvarige frustrasjoner etter hvert gjør individet sårbart for sinneutbrudd. Frustrasjoner skapes for eksempel av undertrykkelse av individets autonomi, eller utilstrekkelighet og nederlag i det sosiale spill.  Det er behov som man ikke får dekket, og det handler om minner og forestillinger om hendelser som kan ha blitt opplevd som urettferdig, aggressive eller mentalt belastende på andre måter. Undertrykte mennesker kan oppleve serie på serie med slike frustrasjoner. Alt dette tapper individet for mental energi, og gjør det sårbart for aggressive eksplosjoner. Og det kan godt være et slikt utbrudd vil dempe frustrasjonsnivået, fordi individet endelig får anledning til å bruke seg selv. En slik virkning kan godt (mis)tolkes som at nå fikk endelig pasienten utladning for sin oppdemmede aggresjon.

Det er viktig å påpeke at utløsning av responsen på aggresjon skaper nytelse eller en følelse av tilfredstillelse. Aggresjon har i begjæret innebygget i seg. Det vil si at det å utløse sinne også kan begjæres. Dette er da en del av drivkraften til utløsning av aggresjon.

Hva er hat?

Da jeg var liten lærte jeg at hat betyr det samme som å ønske livet av noen. Betydningen er kanskje noe mer nyansert enn det. Om man skulle reflektere om forholdet mellom hat og aggresjon, så tenker jeg begge deler handler om aggresjon, men at hatet er en mer langvarig variant, drevet av raseri. Det er jo fullt ut mulig å bli rasende på et menneske man er glad i, og at når den episoden er håndtert på en god måte så kan man legge dette bak seg og fortsette å være like glad i vedkommende. Hat er derimot noe som kan dyrkes frem og hvor aggresjon er den primære drivkraften. Som tidligere nevnt er det slik utløsning av respons på aggresjon (primærresponsen) gir tilfredsstillelse og derved også nytelse. Hat handler i stor grad om fantasien om den nytelsen. Derfor er hat en form for begjær, som jo defineres som søken etter å nyte noe. I dette tilfellet er det nytelsen av andres lidelse, som er drivkraften. Hat søker ikke forsoning men heller total triumf over den eller de man hater. Man søker triumfen for seg selv eller egen gruppe og tilsvarende ydmykelse og fornedrelse for den eller dem man hater. Den hatende nyter den hatedes lidelse og avskyr den hatedes suksess. Hatet kan dermed manifestere seg som det som innenfor empatisk etikk bedømmes som ondskap. Det er når den andres lidelse blir et mål i seg selv. Som vi ser så samsvarer dette også med det tradisjonelle syn på straff og gjengjeldelse.  Nå er det selvsagt ikke slik at hat automatisk leder til tilsvarende handlinger. Mennesket kan legge bånd på seg. Motivet for det kan være forskjellig men det mest gjennomgående er normer og hva omgivelsene aksepterer. Et sterkt hat kan drive individet til å lete etter luker av sosial aksept i den hensikt å få utløp for sitt hat. Hat og dårlig menneskesyn går hånd i hånd. Et godt menneskesyn vil utgjøre en drivkraft til heller å søke forståelse og forsoning i stedet for å dyrke frem hat. Dermed er vi også inne på konflikten mellom rasjonell forståelse av mennesket på den ene siden og legitimering av bebreidelse på den andre siden. Dette leder igjen til den konklusjonen at hat leder til irrasjonalitet og konflikt med tilhørende monsterfantasier, dårlig menneskesyn og dermed også til et kaldt sosialt klima. Dermed er det jo også nærliggende at det modne mennesket vaksinerer seg selv med en kompromissløs empatisk etikk med tilsvarende godt menneskesyn. På samme måte må det modne samfunn utvikle både vitenskap, holdninger og prosesser for å motvirke at mennesker og grupper utvikler hat. Og selvsagt, dersom hat identifiseres som en del av gruppers ideologi, så vil det umiddelbart diskvalifiseres som politisk innflytelse.

 

Noen videoer om aggresjon

http://www.youtube.com/watch?v=JPYmarGO5jM

http://www.youtube.com/watch?v=wLE71i4JJiM

http://www.youtube.com/watch?v=EtVfoIkVSu8

http://robertsapolskyrocks.weebly.com/aggression-iv.html