Det sjalu menneske

Hva er sjalusi?

Sjalusi er de emosjonelle mekanismer i oss som bevirker atferd egnet til å beskytte oss mot tap. Sannsynligvis er det ikke bare en type mekanisme det er snakk om men en rekke komplekse tilbøyeligheter som drives av mer grunnleggende følelser som aggresjon, frykt, seksualitet, stolthet, skam, forakt osv.

Sjalusi handler i høy grad om genenes gamle og vellykkede strategier i forhold til reproduksjon og sosialt spill. At strategiene var vellykkede betyr at et gjennomsnitt av de individer som har vist denne type atferd har hatt større reproduksjonsmessig suksess. Om vi studerer det sosiale spill i sammenheng med naturlig- og seksuell seleksjon så er veldig mye av dette atferdsmønstret forståelig. Men det betyr ikke at om vi automatisk følger våre innskytelser på dette området så vil dette lede til suksess. Tvert imot så har menneskets levesett endret seg dramatisk de siste 5000 årene, og det innebærer at de gamle tilbøyelighetene ofte er malplasserte i forhold til dagens utfordringer. I tillegg er dette kraftige og komplekse mekanismer som til tider kan slå ut sykelig eller irrasjonelt.

Risikoen for tap er større jo mer sårbar et menneske er. Dette avspeiles i f.eks. en så enkel variabel som høyde. Høye mennesker av begge kjønn er mindre sjalu enn de mindre utgavene av oss. Å vise sjalusi innebærer også å avsløre egen sårbarhet. Kostnaden ved sjalusi er dermed et sosialt tap av anseelse.

Forskning antyder at kvinner i gjennomsnitt lettere viser sjalusi enn menn. Jeg ser minst to mulige (spekulative) forklaringer på dette. Det er jo ingen tvil om at begge kjønn taper sosial anseelse på å vise sjalusi. Og dette er sannsynligvis forhold som kan variere med kulturer/subkulturer. Men en forklaring kan være at menns tap av status er en høyere kostnad en kvinners tap av status. Menn som har høy evne til dominans har høy status. De er naturlig artens mest suksessrike gruppe i forhold til reproduksjon. Men den sosiale toppen, de står på, er forholdsvis smal, den er smalere enn for kvinner. Et fall fra en slik bratt kurve har en større sosial kostnad for menn enn for kvinner, hvor kurven er noe bredere. En kvinne som viser sårbarhet kan delvis få dette sosialt kompensert via naturlig empati. Og selv om dette er et tap, så er det ikke like dramatisk som for en mann. Dette er en spekulasjon. Den andre spekulasjonen er enklere. Kanskje vil individet i oppveksten naturlig oppfatte sin høyde i forhold til gjennomsnittet. Kanskje kan dette utløse epigenetiske forandringer som driver hjernen i retning av et optimalt biologisk strategivalg for min stand. Og siden kvinner, i gjennomsnitt er mindre enn menn, så vil dette gjøre dem mer disponert for sjalusi.

Andre forskjeller som forskning antyder er at menn reagerer sterkere på seksuell utroskap, enn på emosjonell utroskap. Hos kvinner er det motsatt. Dette er noe som er en nøyaktig forutsigelse av teorien om seksuelt utvalg.

 

Forholdet sjalusi misunnelse

Rent begrepsmessig benyttes nok begrepet «misunnelse» om rivalisering i alle mulige sammenhenger, mens sjalusi mer går på familiære forhold, altså partner/ søsken osv. Men jeg ser også at disse begrepene brukes om hverandre i stor grad. Jeg bruker dem om hverandre, men jeg ser nok en nyanseforskjell. Om man forstår ordet «misunnelse» rent konkret, så henspiller det jo på det ikke å unne noen noe. Altså, om naboen får seg en nye flott bil og jeg opplever å ønske at han ikke skulle ha råd til det. Så er jo dette, praktisk talt, ikke å unne naboen noe godt. Og det er faktisk en forskjell på ikke å unne naboen den nye bilen og det å ønske at jeg også kunne hatt råd til noe slikt. Om jeg skal utvikle denne tanken videre så kan man jo antyde at det ikke å unne noen noe, er et resultat av det sosiale spill. For alle goder som andre kan skilte med, vil automatisk øke deres status. Om jeg ubevisst eller bevisst føler meg i konkurranse med naboen, så vil altså hans nye bil symbolisere, enten at han tar inn på meg, eller at han går forbi meg i rang. Dette er vesensforskjellig fra tilbøyeligheten til å ønske at jeg var like heldig som naboen. Selvsagt kan dette også noen ganger relateres til status, men poenget er at dette ikke handler om rivaliseringsfølelser opp mot naboen. Ut av dette kan man antyder at det finnes naturlige drivkrefter i oss mennesker til ikke å ønske andre noe godt. I den grad vi agerer på dette kan det slå ut gjennom fordekt plaging, destruksjonsatferd, baktalelser osv.
Det ikke å unne noen noe og å agere på tilbøyeligheten er sosialt tabu. Slik agering vil som regel alltid være fordekt. Unntaket er om den, eller de det går ut over er sosialt foraktet. Da kan slike tilbøyeligheter slå ut full blomst gjennom massesuggesjon.

 

 

Typer av sjalusi

·         Sjalusi i forhold
Som regel dreier dette seg om angst for utroskap. Men i de fleste partnerforhold vil det til tider foregå maktkamper. Da handler det om rivalisering mellom partnerne. I slike sammenhenger kan sjalusi i partnerforholdet også handle om at man ikke ønsker den andre noen goder eller suksess, fordi det kan forrykke rangeringen og dermed også maktforholdet.

·         Rivaliserings sjalusi
Vi er seksuelt selekterte til å konkurrere med dem vi oppfatter som rivaler eller jevnbyrdige.  Det er interessant hvordan vi ubevisst definerer våre rivaler i forhold til rang. Om vi føler at det er stor avstand i rang, enten opp eller ned, så utløses ikke tilbøyeligheten. Det handler om å unngå å bruke unødige ressurser på enten kriger vi ikke kan vinne, eller på mennesker som ikke truer vår rang.

·         Vennesjalusi
En variant av rivalisering.

·         Søskensjalusi
Henger sammen med det jeg kaller for parental seleksjon. Men bildet er svært sammensatt. Barn er lekende individer. De tester ut sine evner og muligheter i alle retninger. I så måte er søsken svært verdifullt for lutring av de sosiale ferdigheter. Og mye av sjalusien og rivaliseringen mellom søsken blir dermed med på å utvikle barnas sosiale kompetanse. Den følsomme sjalusien vil som regel dreie seg rundt foreldrenes oppmerksomhet og støtte. Kanskje kan dette være en del av forklaringen på at mennesket utvikler et sterk grunnleggende fokus på rettferdighet i form av lik fordeling av godene. Barn vet å gi beskjed når de føler urett. Og det er vel ingenting som treffer en foreldre mer, dersom vedkommende forstår signalet og bakgrunnen for det.

·         Unormal sjalusi
Som alle andre tilbøyeligheter er sjalusien diffus. Det vil si at mekanismen kan aktiveres på områder som er utenfor gjennomsnittsvarianten. Psykologer vil nok gjerne karakterisere dette som unormal sjalusi, da det ikke kan sorteres inn i noen av de kjente kategoriene.