Guide Politisk Filosofi
La mennesket være menneske

Jeg tenker at enhver som holder på med filosofi har et mål og en mening med det. For meg handler det om to plan: Det er det individuelle plan, hvor jeg søker etter livsfilosofi, som er et sett med tenkemåter, ment å legge til rette for min evne til å leve et godt liv, med utgangspunkt i de utfordringer jeg møter på min livs vei. Ikke minst handler dette om å identifisere tankesperrer og irrasjonelle forestillinger som hindrer meg i min livsutfoldelse. Og det handler om å søke en mest mulig rasjonell innflytelse på eget liv. Alt dette er oppsummert i min visjon om Det Modne Mennesket.

Så har vi altså samfunnsplanet. Altså at filosofien bygger seg opp til et sett med tanker og ideer om hvordan samfunnet best mulig kunne utformes og fungere. Dette oppsummerer seg til min visjon om Det Modne Samfunn. Denne guiden er et sammendrag av hvor jeg står innenfor dette temaet. Så langt.

Jeg har en drøm om å leve i et samfunn som er enda bedre enn det jeg lever i dag. Det norske samfunnet rangerer foreløpig høyt på listen over samfunn som fungerer og er gode å leve i.

Vi kan dessverre ikke si det samme om det verdenssamfunnet vi alle lever i. Derfor er det vel litt nærsynt og egoistisk å slå seg til ro med at vi er privilegert med å være født inn i et heldig lite hjørne av verden.

Jeg tenker det kan være lurt å åpne denne guiden med å plassere min politiske tenkning i et landskap av kjente begreper:

Min politiske filosofi er langt over gjennomsnittet liberalistisk. Liberalisme betyr å sette den individuelle frihet svært høyt. Visjonen om det modne samfunn har basis i empatisk etikk. Empatisk etikk har basis i individets livskvalitet som grunnleggende verdi. Selv om opplevd livskvalitet er noe individuelt og subjektivt så tenker jeg at en generell forutsetning er individets frihet. Derfor er min politiske tenkning en kompromissløs forsvarer av alle individers frihet.
Min politiske filosofi er langt over gjennomsnittet demokratisk. Den demokratiske grunnholdning er for meg et etisk begrep. Det har nær sammenheng med frihetsbegrepet. Det handler om å beskytte individets selvråderett samtidig som det åpner for likeverdige muligheter til å påvirke politiske prosesser i samfunnet.
Min analyse av dagens tilstand er at demokratiet i stor grad er delvis underminert, delvis manipulert, og har store innslag av irrasjonalitet. Derfor er det på tide med en grundig gjennomgang av demokratiske prosesser og ta i bruk ny teknologi for å sikre mot at prosessene blir manipulert eller korrumpert på andre måter.

Min politiske filosofi er ikke sosialistisk. Selv om sosialismen ideologisk sett har omdreiningspunkt rundt rettferdighet, som jo er et godt etisk utgangspunkt, så har den også utgangspunkt i totalitære bevegelser for et par tre generasjoner siden. Selv om mye har endret seg, så sitter kulturen i veggene og påvirker de politiske prosessene negativt den dag i dag.

Min politiske filosofi er ikke «machiavellisk», på den måten at politikk handler om bruk av hersketeknikker, folke-manipulasjon, alfa-menneskets sosiale spill uten etiske begrensinger, formynder-mentalitet osv. Motsetningen til dette er rasjonalitet. Min politiske tenkning beveger seg i retning av fullstendig transparente prosesser, bruke forskning og utvikle kunnskap for å avdempe det sosiale spillet, ta brodden av retorikken, konsentrere seg om logos og dyrke frem rasjonaliteten og det gode sosiale samspill i alle ledd.

Min politiske filosofi har et nøkternt forhold til kapitalisme. Kapitalisme oppfattes å være et virkemiddel men ikke en ideologi. Forskjellen er at man analytisk går inn i og utvikler kunnskap om mekanismenes styrker og svakheter. Så kan kapitalisme anvendes på områder og i faser der dens effekter er et signifikant gode for allmennheten.

Min politiske filosofi har et nøkternt forhold til konkurranse. Den erkjenner at menneskets yteevne kan maksimeres gjennom bruk av konkurranse, og at mange mennesker trives med dette. Men den erkjenner også at dette ikke kan bli noen ideologi som absolutt må gjennomsyre alle samfunnets områder, og at det derfor er mange områder vi trenger å skjerme fra konkurranse. Konkurranse er derfor et virkemiddel som tas i bruk der det forventes å ha ønsket effekt. På samme måte som for kapitalisme fordrer det en analyse og vilje til å innrette dette slik at det ikke skaper mer skade enn nytte.

De fleste politiske ideologier er blitt til for politisk veldig lenge siden. Det vil si i tider med helt andre utfordringer enn de vi kjenner i dag. De er innrettet på datidens utfordringer. Ingen av dem er innrettet på en global verden, global teknologi, globale utfordringer. De fleste av oss som gidder å løfte hodet fra nettbrettet har mulighet til å få samme åpenbaring astronautene fikk da de så vår lille klode fra månens overflate for noen tiår siden: Vi er alle sammen i samme båt.

Vi trenger en politikk som ikke sorterer mennesker. Vi trenger en politikk uten hat-ideologier. Vi trenger en politikk bygget på et moderne rasjonelt syn på mennesket, en moderne rasjonelt basert etikk. Vi trenger en politikk som er rasjonell, løsningsorientert og som bruker teknologien til å gi alle mulighet til innflytelse over alt. Vi trenger en politikk som på en ærlig måte kjenner mennesket på godt og ondt. Og den innretter seg slik at det er det gode i oss som dyrkes frem og får råde, i alle ledd, fra topp til bunn i samfunnet.

Et vesentlig poeng med min filosofi er at man i all planlegging og strukturering av et samfunn, bygger inn mekanismer som tar høyde for menneskenaturen. Dette er en vesensforskjell fra alle andre politiske filosofier som i all hovedsak har utgangspunkt i sosiale sorteringer av mennesker. Det kan være etnisitet, kultur, religion, nasjonalitet, klasse, særinteresse eller kjønn. Min politiske filosofi har et dypere utgangspunkt enn dette. Da må vi forøke å forstå menneskenaturen.

Et hvert område, enhver sektor enhver institusjon vil ganske raskt bli infisert av alfa-menneskets spill og dermed ødelegges i sin funksjon. Derfor må vi ha mekanismer på plass som holder alfa-mennesket i sjakk på alle nivåer.

Dette illustreres best i min politiske fantasi ved hjelp av skrekkvisjonen om  statsmonstret. Egentlig er jo ikke dette noen visjon. Statsmonstret er en realitet i flere land i dag, og har vært det utallige ganger i tidligere tider.

 I våre vestlige samfunn, som jo er de mest vellykkede, har vi oppnådd mye gjennom å etablere de tre uavhengige makter (lovgivende, dømmende og utøvende). Dette er selvsagt gjort fordi noen kloke hoder i fortiden (politiske filosofer) fikk teften av problemet og konstruerte et system som tok høyde for det. Det modne samfunn tar vare på denne suksessen, men innser at denne tankegangen har langt større potensiale.
Dette oppnås ved hjelp av virkemidler som nettverksdemokrati, kilderevisjon, sosial omfordeling, sosiale brannmurer, transparente beslutningsprosesser, målorienterte lovverk, insitaments design, kontinuerlige uavhengige evalueringsprosesser, og langt større grad av uavhengighet mellom viktige institusjoner både lokalt og sentralt.

Men et samfunn handler ikke bare om her og nå. Det samfunn vi utvikler i dag vil bli overgitt som en sosial arv til våre etterkommere. Med andre ord må et samfunn innrettes slik at det blir bærekraftig, robust i forhold til fremtidens utfordringer og med en sosial arv som blir levelig for våre etterkommere.

Til dette har jeg utviklet scenarioer som forsøker å peke på menneskehetens kommende utfordringer. Og jeg har utviklet visjonen om Den Kosmiske Adel, som en forestilling om mennesket som kommer gjennom dette og blir i stand til å blomstre og trives med hele universet som tumleplass. Dette er det potensiale mennesket har, dersom det overkommer de store utfordringene som ligger foran oss.

Det realistiske modne mennesket innser at verden beveger seg, i hurtig tempo, over i et farvann med utfordringer av globale dimensjoner. Utfordringer av globale dimensjoner krever globale løsninger. Globale løsninger koster innsats og ressurser. Det krever et verdenssamfunn som er mer samlet og samarbeidsvillig og som har mer robuste løsninger enn det verdenssamfunn vi ser i dag.

Alt dette gjør at jeg er opptatt av å utvikle visjonen om et samfunn som både er godt for enkeltmenneske å leve i, men som også er robust nok til å føre menneskeheten over i en bærekraftig utvikling som kan vare lenge og nå langt.

Det er der jeg promoterer det såkalte «glade evangelium», nemlig at disse to forutsetninger også forutsetter hverandre.

Det er ikke mulig å ha et samfunn som er urettferdig og undertrykkende, som samtidig tilbyr de beste løsningene på menneskets globale utfordringer.

Og selvsagt er det heller ikke mulig å ha et samfunn som er godt å leve i for alle, uten at det evner å løse menneskehetens globale utfordringer.

Min visjon om Det modne samfunn er en skisse til det jeg vil kalle en rasjonell politisk filosofi. Rasjonalitet forutsetter et bevisst mål og en realistisk virkelighetsoppfatning.

Målet henter jeg fra etikken, nærmere bestemt empatisk etikk. Her er det essensielle begrepet livskvalitet, og det formuleres i Det Modne Samfunn i form av et samfunnsoppdrag.

Realistisk virkelighetsoppfatning baserer seg på vitenskap og forskning. Det gjelder jo selvsagt i alle sammenhenger. Men, i min politiske visjon, er det helt essensielt å basere politikken på en realistisk forståelse av mennesket selv. For det er mennesket selv som skal inngå i, og forvalte samfunnet. En politikk basert på ideologiske, religiøse eller andre irrasjonelle forestillinger om mennesket selv er som oftest dømt til å mislykkes. De fleste samfunn i dag lider på forskjellig måte under dette problemet. Derfor eksisterer det store forbedringspotensialer i måten vi innretter samfunnet på. Og dette arbeidet begynner med å studere mennesket selv, dets natur og biologiske fortid, kulturutvikling, individuelle og sosiale prosesser.

Med utgangspunkt i empatisk etikk og realistisk virkelighetsoppfatning er de viktigste betingelsene til stede for å utvikle samfunnsstruktur som:

1)      Tar høyde for menneskenaturen på godt og ondt

2)      Er rasjonelt på alle nivåer og i alle sine samfunnsprosesser.

3)      Kan utvikle robuste løsninger som tåler å handtere globale utfordringer.

Det siste punktet handler om visjonen om det globale samfunn. Det mest kritiske for menneskeheten akkurat nå er at våre globale politiske og økonomiske systemer ikke er kompatible med de utfordringer menneskeheten står overfor i dag. Dersom vi får omfattende naturkatastrofer av globale proporsjoner, eller klimaendringer, vil både de politiske og økonomiske systemene bryte sammen.

Å utvikle et nytt globalt økonomisk system er en omfattende og kompleks prosess. Selvsagt har jeg ingen løsninger på det problemet. I forhold til politiske systemer så tenker jeg at den naturtilstanden vi har i dag mellom nasjoner må adresseres. Hovedtanken her er at vi må gjøre noe lignende som det enkelte samfunn har i dag, bare på et høyere nivå. Vi må innføre en rettstilstand hvor de enkelte land frasier seg retten til militære maktmidler, og hvor det enkelte lands sikkerhet garanteres av en militærstyrke under demokratisk global kontroll. Alt dette og mye mer har jeg skrevet om her.