Handling

Først et forsøk på definisjon:

En handling er en hendelse som, på en kontrollert måte, er initiert og utført av en innretning med evne til selvstendig interaksjon med omverdenen.

Her har jeg gjort et forsøk på å definere handling på en måte som det faller naturlig å bruke begrepet. Det mennesket gjør av seg selv er en handling. Det vil si at et menneske som sykler utfører en handling. Men om nå den personen kolliderer, blir slengt av sykkelen og treffer et annet menneske i veikanten, så er ikke denne hendelsen en handling. For den er på ingen måte kontrollert og initiert. For å kunne kalles en handling forutsetter det at det ligger et informasjonsprosesseringssystem bak, som skaper handlingen. For oss mennesker baserer jeg meg på ideen om adferdsdualisme, som en basis filosofisk ide om hvordan handlinger blir initiert. Den definisjonen jeg har foreslått favner også mer primitive innretninger. Den favner alt fra bakterier til mennesker, men også roboter og datamaskiner. Med initiert mener jeg at det er indre kontrollmekanismer i innretningen som setter i gang handlingen. Det kan godt være et ytre stimuli som bevirker denne responsen. Men det krever en viss kompleksitet for å kunne kalles en «individets respons». Om vi forestiller oss en hendelse hvor en ball som treffer en annen ball hvorpå den andre ballen settes i bevegelse, så faller ikke en slik hendelse inn under denne tankegangen. Det må være en viss logikk eller intelligens i denne enheten for å kunne si at den initierer en handling. At dette skjer på en kontrollert måte innebærer at responsen ikke er tilfeldig. Omverden er normalt empirien, men i vår tid har vi jo en mengde dataspill og lignende som opererer i en cyber-virkelighet. Da er det dette som er omverden.

Denne måten å definere en handling på er ikke noe som står i noen filosofisk tradisjon. Aristoteles definerte handlinger i forhold til det vi gjør som har en hensikt. Altså når vi bevisst gjør ting for å oppnå noe.

Min bruk av begrepet er noe på siden av dette. Først og fremst handler det om hvordan jeg naturlig oppfatter og bruker begrepet. Men dette er også fruktbart i forhold til refleksjon om rasjonalitet. Aristoteles definisjon faller inn under hva jeg vil kalle for mulige rasjonelle handlinger. En rasjonell handling er en handling som, direkte eller indirekte, følger av en rasjonell beslutning. En handling med et formål behøver ikke nødvendigvis alltid å være rasjonell. I min refleksjon om rasjonalitet åpner jeg også for muligheten for automatiske handlinger. Det er altså handlinger som er automatiske og uten bevisst formål. Da kan man diskutere om slike finnes og sondere om det er irrasjonelt eller rasjonelt.

Vi har også sonderingen mellom instrumentelle handlinger og handlinger som er et mål i seg selv. Instrumentelle handlinger er det du gjør for å oppnå noe annet. Mens handlinger som er et mål i seg selv er det man gjør fordi det oppleves som et gode i seg selv. Ved hjelp av h-analysen kan vi oppnå et langt mer nyansert bilde av sammenhengen mellom disse. Det er også vesentlig å forstå at disse kategoriene ikke nødvendigvis utelukker hverandre. Eksempel: Jeg jobber for å få penger, men jeg elsker også å gjøre jobben min.

Om vi ser dyr og mennesker i sammenheng i forhold til rasjonelle handlinger kan vi få frem noe interessant. I bevegelsen fra prosedural atferd til rasjonell innovativ atferd tenker jeg at det er mulig å fordele alle artene i et diagram i forhold til individets kapasitet på det kognitive og emosjonelle området. Min hypotese er da at artene vil fordele seg på en forholdsvis asymmetrisk måte i forholdet mellom det kognitive og det emosjonelle. Denne asymmetrien har nær sammenheng med hypotesen om at det emosjonelle systemet er langt mer rigid enn det plastiske fleksible kognitive systemet. Den andre forutsigelsen er at de dyrearter som er mest utviklet på begge områdene er de som er mest innovative.

Det asymmetriske kommer til syne på den måten at de fleste høyerestående dyrearter har et velutviklet følelsesregister, men at avstand fra følelser til handling, representert ved fornuftsevner eller kognitiv funksjon er forholdsvis kort, og at det er først når vi kommer over på utviklingen av Homo Sapiens at dette skyter fart i kognitiv retning. Kurven under forsøker å illustrere dette.  

Det er vesentlig å understreke at alt som er innenfor diagrammet innebærer mulighet for rasjonelle handlinger. Dermed kan man også hevde, med utgangspunkt i dette begrepsapparatet at også dyr har grader av rasjonelle handlinger. Dette går til en nedre grense hvor hovedtyngden av handlingsmønstret er proseduralt. Men om vi ser på refleksjonen rundt rasjonalitet så aner det oss at dette ikke bare kan bedømmes i forhold til art, men i høyeste grad i forhold til individ og i forhold til den enkelte handling. Når vi mennesker handler i affekt, befinner vi oss nærmere dyrets handlingsmønster. Jeg kaller det gjerne for biologinære handlinger. Det vil si at det er mer følelser og mindre fornuft som påvirker handlingen. Men i andre sammenhenger kan det samme individ handle svært så rasjonelt.

 

Initiativ, evnen til frikobling mellom stimulans og handling

I refleksjonen om prosedurale og innovative prosesser er jeg inne på at de tidligste organismene på kloden, må ha vært rene prosedurale maskiner. Det vil si kort vei fra stimulans til handling. Egentlig så har denne reisen utgangspunkt i et grunnleggende fysisk prinsipp, nemlig årsaksprinsippet. En stein treffer en annen stein, den andre steinen beveger seg. Den første steinen er årsak, bevegelsen av den andre er virkningen. Det er den døde verden. Vi har en rekke mekaniske innretninger som gjør det samme, men da på en kontrollert måte. I gamle dager holdt jeg på med elektronikk og konstruerte digitale kretser som (i teorien) kunne ta input fra en rekke sensorer og produsere en fornuftig respons i forhold til kombinasjoner av en rekke inngangssignaler. Om vi tar for oss de mest primitive encellede organismer vi kjenner, så fungerer de ikke så veldig forskjellig fra dette. Vi snakker fortsatt om en nærmest passiv del av en deterministisk kjede av hendelser og årsaker. Men det er en stor forskjell. Responsen har et mønster som er intelligent eller hensiktsmessig for organismens suksess. Og suksessen måles i form av overlevelse og reproduksjon. Men, uansett, på dette nivået er det vel meningsløst å kalle slike responser for rasjonelle handlinger.

Rasjonelle handlinger blir det ikke før organismens handlingsmønster er dominert av innovative mekanismer. Og da er vi sannsynligvis kommet til langt utviklede flercellede organismer. Den innovative mekanismen representerer også en frikobling mellom stimulans og handling. Det vil si at handlingen ikke er like forutsigbar på bakgrunn av stimuli, som for en enkel encellet organisme. Kanskje kunne man måle artens innovative evner nettopp med å utvikle en metode for å måle forutsigbarhet i forhold til ytre stimuli. Jo lavere forutsigbarhet, jo kraftigere innovative evner. Men denne frikoblingen handler også om tid. Der lynrask reaksjon ikke er påkrevd kan også reaksjonstiden tilpasses, eller responsen kan utebli fullstendig. Her kommer også muligheten for initiativ. Det vil si at individet blir i stand til også å handle proaktivt, dvs. å sette i gang en handling uten noen direkte foranledning.

Rent filosofisk er denne vinklingen viktig, sett i perspektiv av at det rasjonelle individ faktisk er et aktivt deltagende og påvirkende vesen i en deterministisk verden. Dermed har det, både opplevd og faktisk valgfrihet.

Frihetsrom og handlingsevne

Begrepet handlingsevne kan defineres som evne til å agere frikoblet fra direkte fysisk påvirkning. Noen kaller det også for evne til selvbevegelse.

En biljardkule har ikke handlingsevne. Den beveger seg ikke av seg selv. Den beveger seg kun når den blir påført ytre fysiske krefter. Handlingsevne krever en indre energiomsetning som omsetter energi til kontrollert forandring. Forandringen kan for eksempel være en fysisk bevegelse. Men det kan også være endring bits i en databrikke, eller initiere en kjemisk reaksjon.

Men for å holde oss til den fysiske bevegelsen: et fjernstyrt modellfly har handlingsevne. For det kan bevege seg. Men kun på kommando. Men på kommando kan det ta av, fly, svinge gjøre loops og lande trygt igjen. Dette er innrettinger med handlingsevne. Men det betyr ikke at flyet kan gjøre handlinger på samme måte som i definisjonen over. For handlingen er ikke selvstendig. Men i samspill med mennesket som kontrollerer flyet, blir jo flyet en del av et system som utfører handlinger.
Ethvert levende menneske, som ikke er totalt lammet og bevisstløs, har handlingsevne.

Frihetsrom eller frihetsgrad innebærer mulighetsrom for handling. Manglende grenser gir et totalt mulighetsrom. Så kan dette rommet snevres inn med snevrere grenser. Når grensene er satt slik at mulighetsrommet er null, er mangler vi frihetsrom.
Grenser for handlingsrom kan være fysiske lover, manglende styrke, manglende kompetanse, sosiale grenser osv.

Disse to begrepene definerer hva et handlingsrom er. Handlingsrom er en innretning som har handlingsevne og hvor denne handlingsevnen ikke er direkte fysisk forhindret på noen måte. Et modellfly som er frosset fast i isen, har mistet hele sitt handlingsrom, fordi frihetsrommet er null. Et menneske i tvangstrøye har tapt det meste av sitt handlingsrom. Slipper man handlingsevnen fri, åpner dette handlingsrom.

Det å ha handlingsrom er en absolutt betingelse for å kunne ha frihet.