Hensiktsanalyse
På slutten av 80 tallet «fant jeg opp» en metode for å analysere verdikomponenten i et standpunkt. Metoden har utgangspunkt i mitt syn på rasjonelle beslutninger og på det teoretiske grunnlaget for hva en beslutning egentlig er. I denne sammenheng er et standpunkt et utrykk som uttrykker en mening i en sak om hva man bør gjøre. Den som argumenterer har et standpunkt, altså en mening om en sak.
Det finnes selvsagt andre måte å komme frem til verdikomponenten på. Den ene måten er jo selvsagt å spørre direkte om prinsipper og premisser bak standpunktet. Men ofte kan dette sitte langt inne, særlig hos retorikere som jo slett ikke er interessert i å spille ut noen kort gratis. Vi har også de tilfeller hvor underbevisstheten ønsker å forhindre at søkelyset settes på det egentlige motiv[1]. Da kan en hensiktsanalyse være på sin plass. En tredje metode er å bruke tankeeksperiment. Det vil si at man tenker ut en fiktiv situasjon med tanke på å eliminere en eller flere usikre variabler. Som et eksempel på dette kan jeg fortelle om en gang jeg hadde en diskusjon med en konservativ adventist. Det handler om det å spise svin. Adventister anser det som synd å spise svin. Er dette en absolutt lov, eller er det et råd som er gitt fordi at det er farlig eller usunt å spise svin. Den ene verdikjeden peker mot lydighet og lojalitet mot Gud, den andre peker mot helse som en overordnet verdi. Det er flere måter å konstruere opp tankeeksperiment som har til hensikt å undersøke denne forskjellen. Et eksempel kan være å tanke seg at man utvikler en velfungerende medisin uten bivirkninger og som kan redde liv. Men denne medisinen er da basert på stoffer fra svin. Om helse er målet vil man selvsagt akseptere en slik medisin. Men om lydighet er målet vil man avvise den.
Men i denne diskusjonen prøvde jeg meg på en annen variant. Tenk deg at du er strandet på en øde øy. Du vet at du ikke blir reddet før om to måneder. På øya er svin det eneste man kan overleve på. Ville du ha spist svin og overlevd, eller ville du ha sultet i hjel? Igjen ser vi at svaret på et slikt spørsmål vil antyde om det er lydighet eller helse som er målet.  Den gangen fikk jeg til svar at vedkommende ville ha tatt det svinet i halen og slengt det på havet. Dette er et ikke uventet retorisk svar. Retorikere vil som regel omgå analysen, ved å ikke forholde seg til tankeeksperimentet, eller latterliggjøre det. Det er heller ikke sjelden at mennesker reagerer med aggresjon på en hensiktsanalyse. Men den mest effektive retoriske teknikken er selvsagt å unngå å komme i dialog med analytikeren. Men alle slike unna-manøvere er jo også informasjon. Det indikerer at det ikke nødvendigvis er analytisk tenkning som ligger bak et standpunkt.

 

 

 



[1] Det Biologiske Mennesket side 121-130. Sigmund Freud var jo inne på det samme da han utviklet begrepet om underbevisstheten.