Kommunikasjonsmodellen

For mange år siden fikk jeg høre om tre måter å kommunisere på og som har vært nyttig for meg. Det er:

1.       Foreldre modus

2.       Voksen modus

3.       Barnemodus

Foreldremodus

Foreldremodus handler om å dyrke sin indignasjon eller forargelse over andre. Det handler om den moralske pekefinger. Det handler om rettledning, belæring og kan selvsagt også være manipulerende. Foreldrekommunikasjon handler om å snakke med noen om tredjeperson, eller at man snakker til noen. Eksempler kan være samtaler av typen «Jeg er så oppgitt over den ansvarsløse ungdommen i dag», eller om «de late naverene», eller om «den slampen av en nabogutt som har snudd døgnet». Eller mer direkte av type «ta deg sammen og gjør noe positivt med livet ditt». JFKs berømte utsagn «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg. Spør hva du kan gjøre for ditt land», er kan også misbrukes som foreldrekommunikasjon. Det er manipulativt og forteller deg at det problemet du kommer med nå, kan (gidder) vi ikke å løse, skjerp deg og gjør din plikt for bedriften/ samfunnet (oss).

Voksenmodus

Voksenmodus er en åpen samtale mellom likeverdige mennesker. Den er analytisk, nysgjerrig og inneholder ikke mye retorikk. Her snakker man med hverandre, ikke om og ikke til. Dette er dialog. Denne formen for samtale er inngående drøftet i refleksjon om konstruktiv dialog.

 

Barnemodus

Barnemodus er kommunikasjon som er orientert om lek og livsutfoldelse. Det kan være alt fra humor til begeistringen over årets superartist til matlaging. Erting og massesuggesjons fenomener kan også inn under denne modusen.

 

Det som er interessant er at kommunikasjon hvor alle parter er i samme modus, som regel er konfliktfri. Det er først når noen går ut av gjeldende modus at alvorlige gnisninger kan oppstå. Som regel sklir man da over i en anklagerrolle og en forsvarsrolle som legger seg i henholdsvis foreldremodus og barnemodus. Da er det vesentlig å forstå at om formålet er god påvirkning av hverandre, så er voksenmodus den best egnede kommunikasjonsformen. Foreldremodus har sjelden noen annen effekt enn at den skaper frustrasjon og sosialt negative følelser. Selvsagt fungerer den også som en straff og kan derigjennom fungere som påvirkning av atferd i form av dominans. Men, om denne strategien er dominerende, vil miljøet etter hvert skli over til bli en æreskultur med alle de negative konsekvenser det har.