Om forholdet mellom strategi og ressurser

Ofte er det bare fantasien som setter begrensinger på hvor mange forskjellen strategier som er mulig i forhold til å nå et mål. Det rasjonelle mennesket er bevisst mål og på å gjøre en best mulig innsats for å få en god virkelighetsoppfatning på plass. Deretter starter den kreative prosess som skal ende opp i en plan eller en strategi for å nå målet.

Denne refleksjonen handler om å bli bevisst på at en del av denne virkelighetsoppfatningen også handler om et realistisk forhold til individets egne ressurser. Det er særdeles viktig å bli klar over at optimal strategi varierer svært mye i forhold til disponerte ressurser.

Et enkelt eksempel: Vaskemaskinen ryker.

1)      Er du fattig vil strategien være å forsøke å finne feilen, og fikse maskinen selv, eller å vurdere muligheten for å få den reparert. I et slikt tilfelle kan det gå med timer med slit, prøving og feiling og eventuelt sjekking med verksteder.

a.       Er du populær og har mange venner, kan du ringe rundt til noen som sikker kan mer en deg og dermed få mange tips om hva du kan gjøre

b.      Er du en ensom faen, må du finne opp kruttet på nytt. Du må sette deg inn i hvordan vaskemaskiner fungerer og lete etter muligheter til å teste ting ut.

                                                               i.      Har du Internett finnes mange forklaringer og beskrivelser f.eks. på YouTube

                                                             ii.      Har du ikke råd til Internett, går du ufrivillig inn i rollen som grunnforsker

1.       Er du ikke teknologisk anlagt og får det ikke til, må du gå med skitne klær og du stjeler deg noe parfyme for å dekke over det meste

2.       Er du litt teknologisk anlagt, kunne du lære deg litt om vaskemaskiner og etterpå sette en annonse i avisen hvor du tilbyr din kunnskap til salgs.

2)      Er du velstående, drar du og kjøper ny maskin, samtidig som du inngår avtale om at de henter og kaster den gamle.

Noen ganger tenderer vi til å gjøre den empatiske feilslutning. Om en rik mann så noen bruke masse energi på alternativ 1, så ville han riste oppgitt på hodet og ikke fatte hvorfor den idioten ikke bare kan gå og kjøpe seg en ny maskin og bruke innsatsen på noe «mer fornuftig». Det de fleste av oss glemmer når vi skal sette oss inn i en annens situasjon, er at vi må ta med den andres ressurssituasjon inn i denne ligningen. Om vi ikke gjør det, vil vi ikke forstå. Vil bli arrogante og mene at «den dumme» fortjener sin elendighet.

Vi skal også være klar over at forholdet strategi ressurser kan gjelde på mange nivåer. Kanskje er det slik at ubevisste prosesser i oss tidlig oppfatter individets omgivelser, i forhold til sosiale evner og i forhold til det sosiale klima. Kanskje styrer dette epigenetiske mekanismer som slår av og på gener for atferd og disponeringer i hjernen. Slik at f.eks. et fiendtlig miljø vil skjerpe våre fiendtlige og kritiske holdninger til andre.

Vi i Norge er jo stolte av å ha fått til et samfunn som fungerer bra. Så tror vi at andre land som ikke får det fullt så bra til, at dette handler om at de ikke har gjort som oss. Så prøver vi oss med hjelp og bistand hvor vår måte å løse ting på blir en betingelse for å yte hjelp. Ofte blir dette fullstendig feil fordi strategier ikke er direkte overførbart på den måten.

Jeg har også noen ganger observert det som kanskje kan kalles for «lillebrorkomplekset» innenfor bedrifter. Små bedrifter vil så gjerne kopiere de stores måte å gjøre ting på. Ofte blir dett fullstendig feil. Om en elefant eller en kanin blir angrepet av et rovdyr så er størrelsen helt avgjørende for vellykket strategi. En kanin kan hoppe og sprette og forsvinne inn i hull, gjemme seg osv. En elefant kan bare være stor og true angriperen i kraft av sin egen tyngde og styrke. På samme måte vil små bedrifter tjene mest på å høy opprettholdelse av fleksibilitet og innovasjon. De kan lett snu seg og tilpasse seg stadig skiftende endringer. Store mastodonter er ikke i nærheten av å kunne gjøre det samme. Får vi arrogante sjefer i den små bedriften som innfører like rigide systemer som de store, så går bedriften fort på trynet.