Refleksjon

Tekstene på dette nettstedet er refleksjoner. Refleksjon  er noe alle kan drive med. Man trenger ikke å være skolert akademiker for å tenke om ting. Min hensikt med disse tekstene er ikke nødvendigvis å reklamere for egne forstillinger og standpunkter. Formålet er å stimulere til refleksjon. Selvsagt prøver jeg også på å få frem måter å tenke på, som jeg tror kan være fruktbare for andre, og skape basis for en likeverdig dialog.

Den beste stimulansen er jo at man blir provosert og gjerne også uenig. Da er du gjerne velkommen til dialog. Det er nok av ting jeg kan tas på. Jeg er ikke utdannet akademiker på noe vis, er ressursmessig svak på språk, og jeg har generelt hatt stort hastverk i mitt forsøk på å fremstille mine tanker. Så her og der ender jeg opp med udokumenterte påstander og kanskje å uttrykke forestillinger jeg ubevisst tar som så selvfølgelig at jeg tror alle andre gjør det også. Min tankeverden vil naturligvis preges av mangel på lutring mot felles tankestrømninger. Jeg er nok en filosofiens halvskolerte ensomme ulv. Men jeg har selvsagt frihet til å tenke likevel. Jeg har også frihet til å gjøre et forsøk på å dele mine tanker. Og mine tanker kaller jeg for refleksjoner.

Refleksjoner er ikke påstander. De er ikke vitenskapelige fremstillinger. De er heller ikke fagfilosofiske utlegninger. Det som beskrives er en manns tankeverden. Veldig ofte går det frem av teksten ved bruk av uttrykk som «kanskje», «sannsynligvis», «jeg tenker at», «muligens». Men ofte er også dette utelatt. Like fullt er og forblir dette refleksjoner, og kan ikke tas som belegg for noe som helst i andre sammenhenger.

Når jeg reflekterer over et tema, kan dette dreie seg om analyser, assosiasjoner og forsøk på å sette det inn i forskjellige kontekster.  Det kan også være definisjoner hvor jeg klargjører hvordan jeg forstår og bruker enkelte begreper. Refleksjonene behøver på ingen måte å være heldekkende analyse av alle forhold som vedrører et tema. Ofte handler det om mine tanker rundt temaet, og har kan jeg selvsagt glippe på vinklinger og problemstillinger som burde ha vært med, men som jeg enkelt og greit ikke har kommet på av meg selv: Jeg er en ensom tenker.

Jeg kaller min fremstillingsform for refleksjonsfilosofi. Sjangeren ligner vel mest på det noen kaller for essays.

Kanskje er så mye som 90 % av verdens befolkning akademisk uskolert. Det kan ikke være slik at filosofien er noe som er laget av akademikere, for akademikere, til bruk for akademikere. Av og til vil ethvert menneske stoppe opp et øyeblikk i livet og tenke tanker om tilværelsen mysterium, forsøke å se uten for stjernehimmelen, se bakenfor fortiden, forbi fremtiden, og skue mot mørket under bevisstheten. Noen ganger utrykkes det i det språk som til enhver tid er tilgjengelig. Det er en likeverdighet i dette. For på bunnen er vi like uvitende og prisgitt alle sammen.

Refleksjonsfilosofien kan være en slik ramme rundt dette å dele slike tanker med hverandre, på en mer uformell måte. For, som uakademisk menneske ønsker jeg ikke bare å være en passiv tilskuer til den store samtalen. Jeg vil delta, jeg vil samspille, jeg vil snakke om det. Og jeg tror ikke jeg er alene.

Hva skal vi med disse refleksjonene? For det første vil jeg understreke at refleksjoner i seg selv ikke er farlige på noen måte, selv om de er riv ruskende gale. Det handler om at man vet hva dette er og forholder seg til det som det er. Så lenge refleksjoner utgir seg for å være nettopp det, og ikke påstår å være fakta så er de harmløse. For den som har satt seg inn i mine tanker om den kreative prosess, så passer refleksjonene godt inn i dette.  Jeg tenker at refleksjoner og spekulasjoner er det samme for menneskehetens kunnskapstre, som mutasjoner er for biologien.  Jeg tenker om refleksjonsfilosofien at den også kan være et sted hvor idemyldringen bobler. Ut av dette kan det komme store ideer, som kan bli tatt opp seriøst i den store samtalen, bli til noe, og til slutt påvirke menneskeheten i en positiv retning.