Relasjoner

Generelt

Relasjonen handler om forhold mellom entiteter. Det jeg reflekterer over her er sosiale relasjoner. Vi har også relasjoner mellom ting og forestillinger, men det er ikke tema her. En sosial relasjon kan kanskje defineres som karakteristikker av de sosiale forbindelseslinjene som eksisterer mellom to sosiale aktører. Aktører kan være grupper eller det kan være enkeltindivider. For sosiale arter blir relasjonene selve grunnenheten i det som utgjør aktørens sosiale kapital. Den har med andre ord samme rolle som penger har innenfor økonomi. Man kan summere opp kvalitet og kvantitet på relasjoner og man har et slags mål på sosial kapital. Kanskje kan man videreføre denne analogien til at på samme måte som økonomisk kapital har sin arena innenfor handel og markeder, så har sosial kapital sin arena innenfor det sosiale univers som består av det sosiale samspill og det sosiale spill. Min påstand er da også at, for oss mennesker, er sosial kapital er enda viktigere enn økonomi. Dermed blir da også relasjoner vel så viktig som penger. Dette slår da også ut slik at de som har «god råd» kan sløse mer med relasjoner enn de som sliter. Det å sløse med relasjoner handler både om å være eksklusiv men også det å tillate seg å oppvise negativ eller truende atferd overfor andre.
På den annen side, vil den som er fattig på relasjoner strekke seg langt for å skaffe seg og vedlikeholde relasjoner. Det kan føre til alt fra underkastelse til avdemping av sosial viljestyrke til bedrag til søken etter oppmerksomhet.

 

 

Kvaliteten på relasjoner

Relasjoner kan eksistere både mellom enkeltindivider og på gruppenivå mellom forskjellige grupper av individer. Jo mindre gruppen er, jo nærmere og mer nyansert, ekte eller intim kan en relasjon være. De mest nære og intime relasjoner finnes mellom enkeltindivider. Men uansett om dette er på gruppe- eller individnivå kan man klassifisere relasjonene etter kvaliteten på relasjonen. Eksempler på forskjellige relasjonskvaliteter kan være:

1.       Sameksistens
En relasjon som kun består i koeksistens med få kontaktpunkter, men uten fiendskap. Man lar hverandre i fred, blander seg ikke inn, samarbeider ikke, eller vet kanskje ikke om hverandre en gang.

2.       Utvekslingstilstand
Samme som sameksistens men samarbeider der det er naturlig.

3.       Lagspill
Man spiller på samme lag, er likeverdige, samarbeider, skaper vinn-vinn, og respekterer den andre part som likeverdig. Man samarbeider om å finne løsninger som er mest mulig optimale for begge parter.

4.       Konkurrerende samspill
Samarbeid, men mer preget av egoisme. Man forsøker å få mer ut av samarbeidet enn motparten. Innslag av ”skittent” spill, lureri, manipulasjon forekommer. Samarbeid dreier seg mest om seg om å utnytte eller å bli utnyttet. Seier og tap er et tema.

5.       Krigstilstand
Åpen krig, man ønsker å ødelegge motparten, vinne totalt, undertrykke. Dette er hauk over hauk. Man forsøker å dominere hverandre. Den som får makten rår uinnskrenket over den andre.

 

Kort om utvikling av relasjoner

Relasjoner har et typisk inkrementelt utviklingsforløp. Det vil si at prosessen har kaotiske innslag. En relasjon utvikler seg typisk som en vekselvirkning mellom aktørene. Den utvikler seg og endrer karakter gjennom selve interaksjonen mellom partene. Det vil si at selve prosessen påvirker den videre relasjonen som igjen påvirker den videre prosessen. Vi snakker altså her om en selvforsterkende tilbakekobling som kan gå både i positiv og negativ retning.
Det er derfor at et første møte mellom mennesker kan få avgjørende betydning for kvaliteten på den videre relasjonen. Videre kan de oppfatninger vi danner oss av «den andre», utvikle seg til en selvoppfyllende profeti. Det vil si at relasjonene i seg selv kan påvirke hvilke roller vi får i forhold til hverandre. Og etter hvert som dette «går seg til» vil vår tendens til å sortere eller «båse» hverandre, bekrefte seg selv.

Et eksempel kan være den prosessen som har utgangspunkt i lagspill, men hvor en av partene går over til konkurrerende samspill. Etter hvert som dette blir åpenbart for den andre parten vil denne forsøke å unngå å bli utnyttet. Likeverdet svekkes og det blir etter hvert et spørsmål om å utnytte eller å bli utnyttet. Skittent spill kan være umulig å overvinne med det gode, og kanskje svarer motparten med samme mynt. Man går inn i et våpenkappløp i bruk av virkemidler. Mistanker og mistillit blir bekreftet gjentatte ganger. Dersom det ikke ender med at en av partene trekker seg, eller total seier for en av partene kan dette ende i en åpen krigstilstand, hvor prosessen eskalerer til en åpen konflikt med der tilhørende de virkemidler man måtte få tilgjengelig. Et slikt forløp har en viss grad av irreversibilitet over seg.

Men noen ganger kan plutselige tilfeldige hendelser snu ting opp ned. I hjembygda vår var det to naboer som lå i mer eller mindre konstant nabokrangel. Begge var like kreative, både i sin banning og andre kreative uttrykk. Og slik gikk dagene inntil den dagen da huset til den ene av dem brant ned til grunnen. Da skjedde det uventet at den andre naboen forbarmet seg over den uheldige. Han tok seg av dem og gav dem klær og husly. Konflikten stakk ikke dypere enn at når det gjaldt, så stod de sammen. Min refleksjon på denne hendelsen er at den åpnet en ny arena for samspillet mellom de to naboene. Husk at i en slik konflikt så vedlikeholdes konflikten av konstante mistolkninger eller overtolkninger av hverandre. Her åpner det seg en arena hvor godhjertethet kan serveres uten at det kan mistolkes. Og det ser ut til at det var akkurat dette, naboen benyttet seg av. Endelig fikk han muligheten til å vise frem en annen side ved seg selv. Og det kunne han gjøre uten at det ble tolket i verste mening, og det løste opp verkebyllen mellom dem.