Respekt

Jeg anvender begrepet i en etisk kontekst. Det vil si at det avviker en del fra gjengs oppfatning, hvor respekt naturlig kan oppstå som følge av aktelse, ære, beundring eller frykt. Ingen av disse har noe med den type respekt som baseres på at individet har en verdi i seg selv, slik som beskrevet i refleksjonen om empatisk etikk.

Respekt handler, i denne sammenhengen, om å anerkjenne seg selv og alle andre som likeverdige selvstendige individer med sin egen autonomi.  I praksis innebærer dette mye. For eksempel:

-          Akseptere at andre har samme rettigheter som en selv

-          Anerkjenne at individet er et mål i seg selv

-          Å ta med alle berørte individer i sitt beslutningsregnskap

-          Å anerkjenne individets lidelse

-          Å kunne føre en konstruktiv dialog med individet

-          Å mobilisere vilje til å se individet og forsøk på å forstå individet på dets egne premisser

-          Å anerkjenne at ethvert individ har sin egen autonome måte å oppleve verden på og at alle anskuelsesmåter er likeverdige, på den måten at de har rett til å komme til utrykk og bli gjenstand for likeverdig oppmerksomhet og analyse.

-          Å avstå fra manipulasjon og sterk retorikk

-          Å anerkjenne individets frihet og selvstendighet

-          Å behandle individet på en verdig måte

-          Å avstå fra forakt og arroganse

-          Å avstå fra demonisering og utvikling av fiendebilder

-          Å avstå fra sosial utrenskning

-          Å motstå aggressivt begjær

-          Å motstå fristelsen til å objektivisere

-          Å snakke med, ikke til eller om individet

-          Å kunne handle med individet under likeverdige vilkår(altså kjøpe/selge)

-          Å kunne samhandle med individet under likeverdige vilkår (samarbeide, spille på samme lag osv.)

Respekt er ikke det samme som frykt eller underkastelse.

Respekt for andres meninger

Respekt for andres meninger er ikke det samme som respekt for meningen i seg selv på den måten at man aksepterer den. Respekten handler om individet som uttrykker en oppfatning eller et standpunkt.
Man kan fristes til å forveksle autoritet med respekt. Særlig kan det være en slagkraftig retorisk metode for viktige individer når det gjelder å få egne standpunkter igjennom.  Da kan man jo falle for fristelsen til å forlange «respekt» for det en mener. Men saklig uenighet er ikke mangel på respekt. Uttrykk for saklig uenighet med tilhørende dialog er derimot et tegn på respekt. Respekt i forhold til andres meninger dreier seg om:

1)      Viljen til å søke å forstå den andre på dens egne premisser

2)      Viljen til saklig analytisk argumentasjon på likeverdige vilkår

3)      Viljen til å utrykke uenighet og begrunne dette saklig

4)      Viljen til å avstå fra å gjøre billige retoriske poenger av en overfladisk forståelse eller misforståelse av den andres standpunkter

5)      Viljen til å se forskjellen på uenighet og konflikt

Mangel på respekt for andres meninger kan slå ut i usaklig argumentasjon, usynliggjøring, latterliggjøring, personangrep, demonisering, trusler, vold, mistenkeliggjøring. Listen kan gjøres mye lengre, men jeg tenker dette holder til å belyse poenget.

Respekt og menneskeverd

Det er som sagt flere måter å oppfatte hva respekt egentlig innebærer, rent semantisk. Det vanlige er å tenke at respekt er noe man fortjener, og at respekt er noe man kan tape. Det empatisk etiske grunnsyn har et annerledes syn på fortjeneste, og på etisk menneskeverd. Dette påvirker hvordan respekt-begrepet forstås og brukes. Dersom respekt avhenger av fortjeneste. Hvordan kan man da for eksempel respektere et spedbarn? Jeg tenker at alle spedbarn også fortjener respekt. Dyr fortjener respekt.

Årsaken til denne meningsforskjellen, tenker jeg, har sin bakgrunn i om man ser dette fra et verdighetsperspektiv eller om man er orientert om  sosial rangering. Sosial rangering er en biologisk drevet mekanisme. Den drives av biologiske impulser som ubevisst skapes i oss. Dette er krefter som virker i oss, men som kan avdempes av bevisst kognitiv mobilisering.

Jeg har nevnt at respekt ikke er det samme som frykt. Man kan frykte uten å respektere. Det kan bety at i det øyeblikk overtaket snur, så kan det ende i hevn og drap. Dette har skjedd gjentatte ganger opp gjennom historien. På samme måte er heller ikke underkastelse en handling ut av respekt. Det er en handling ut av frykt.

Slik som jeg har beskrevet begrepet er det helt klart knyttet opp mot etisk verdi. Etisk verdi fordrer en respektfull håndtering av relasjonen. Det vil si innsats med retning mot individenes etiske likeverd.

Det betyr at det er uetisk å «tape respekten» for noen. Dette erstattes med tap av anseelse. Mennesker kan gjøre handlinger eller vise egenskaper som gjør at de taper anseelse. Det er en sosial tilstand, som riktignok frister til etisk degradering, men hvor empatisk etisk grunnholdning fordrer til kognitiv mobilisering for å motvirke det. Det samme gjelder autoritet. Individet kan ha autoritet i kraft av sin rolle eller i kraft av sin kompetanse. Dette er forhold som påvirker individets gjennomslagskraft i relevante sosiale prosesser. Og slik må det være for å få samspillet til å fungere. Men individet har ikke krav på «ekstra respekt» i kraft av sin styrke. I kraft av sin styrke kan individet etablerere et terrorregime. Men, som sagt, den tilsynelatende respekten det gir, er ikke respekt, men frykt, eller mer rasjonelt: man er i avmakt og «stryker hunden etter hårene» i rent nødverge.