SUB optimalisering

Suboptimalisering er når man forsøker å optimalisere en variabel på bekostning av alt annet i en helhet. Helheten handler som regel om kompromisser. Ved å være «kompromiss-blind» og overfokusere på kunden ene variablene, så kan man ødelegge for totalen.

Ved å forsøke å oppfylle delmålene i en mål-struktur forsøker man å nærme seg en overordnet målsetting. Men kan slike underordnede målsettinger, som alle peker mot samme overordnede målsetting, stå i innbyrdes konflikt med hverandre? Rent intuitivt skulle man ikke tro det. De peker jo alle mot samme mål, hvordan kan de da komme i innbyrdes konflikt? Men det er faktisk intet i veien for at ikke dette kan være tilfelle. Og nettopp dette kan være årsaken til at det overordnede mål aldri kan nåes helt og fullstendig. Det gjelder da å finne en optimal balanse mellom delmålene, slik at det overordnede resultat blir best mulig. Dersom et delmål blir optimalisert på bekostning av de andre, vil nødvendigvis resul­tatet bli dårligere. Vi snakker da om SUB optimalisering. La oss se på et konkret eksempel:

En produksjonsbedrift har som overordnet mål å tjene mest mulig penger nå og i fremtiden. For å klare dette må følgende delmålsettinger optimaliseres:

1. Maksimum kundeservice (Markedsføringssjefens ansvar)

2. Minimum lagerinvesteringer (Lagersjefens ansvar)

3. Maksimum effektivitet i produksjonen. (Produksjonssjefens ansvar)

 

Maksimum kundeservice oppnås dersom lagrene økes til et nivå som til enhver tid umiddelbart kan dekke forespørslene fra kundene. Samtidig må produksjonsapparatet være fleksibelt nok til å kaste om produksjonen for å møte kundenes endringer i smak. Mål to og tre vil lide for å oppnå det første.

Maksimum effektivitet i produksjonen oppnås normalt når prod­uksjonsnivået er stabilt og uendret over lang tid. Dette betyr svært store serier og dertil hørende store kapitalbindinger i lagre og i varer i arbeid.

Lagernivåene kan holdes lave dersom man lar kundene vente og om produksjonen tvinges til å reagere hurtig på endrede behov hos kunden og avbrytelser i produksjonen.

Kan du tenke deg at markedsføringssjefen, lagersjefen og produk­sjonssjefen er uenige iblant. Kanskje bedriftens ledelse gir bonus til den av dem som greier å optimalisere sitt område best mulig. Da har disse tre herrer/damer riktig fjernet seg fra den overordnede målsetting, og satt personlige motiv i stedet. Dersom de glemmer bedriftens overordnede mål, kan de aldri bli enige. De søker å SUB optimalisere sine områder. Overbalanse på det ene eller det andre område er til skade for bedriften. Derfor er det viktig å få kjennskap til den komplette målstrukturen, slik at man ved hjelp av kompromisser kan oppnå optimale resultater.

 

Et annet eksempel: Alkoholpolitikken i et samfunn. Premissene er

1)   Alkohol er skadelig og koster samfunnet veldig mye

2)   Alkohol er allerede en helintegrert del av kulturen i samfunnet

Analyserer vi og nyanserer alt dette vil vi oppdage at for å minimalisere skadevirkningene av alkohol, så må vi balansere tiltakene. En nyansert gjennomgang gir oss erkjennelsen at det alkoholfrie samfunn er en utopi.

Forsøket på å fjerne alkohol fra samfunnet ved å forby den, har vært forsøkt flere ganger. Det er en suboptimalisering. Det er velkjent at det var forbudstiden i USA som var hovedbasen som skapte mafiaen. Forbudet blåste liv i en kriminell undergrunns-virksomhet som gjorde organiserte kriminelle miljøer svært rike og mektige. Dette skapte i sin tur en korrupsjonskultur, som holdt på å ødelegge det amerikanske samfunnet. Fikk vi bort alkoholen i samfunnet? Nei, her slår det andre premisset inn. Utopien lot seg ikke realisere.

Så kan man tenke seg at det hele vipper over på kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Da kan vi havne i den andre grøften. Vi ødelegger markedet, rett og slett ved å gjøre alkohol til en fri, lovlig vare, fritt frem å produsere og selge. Dermed er det lovlige bedrifter, som betaler skatt og ikke bestikker politiet, som driver dette, og vips så er mafiaen borte.

Problemet her er at det rammer det første premisset. Alkohol er veldig billig å fremstille. Produksjon er enkel, og råvarene er lett å få tak i. Vi får barer og selgere på hvert gatehjørne. Hva gjør dette med alkoholskaden i samfunnet? Den går selvsagt rett i taket. Vi har suboptimalisert på bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon. Ble den borte? Neppe, og kostnaden er formidabel.

Løsningen er å regulere alkoholomsetningen i samfunnet. I Norge heter det vinmonopolet. Vinmonopolet er et kompromiss hvor prisvariabelen blir den regulerende variabelen som styrer balansen i kompromisset. For høy pris, og vi kan forvente mer smugling og hjemmebrenning. For lav pris og vi kan forvente at alkoholforbruket stiger.