Sosial seleksjon
Darwin lanserte begrepene «naturlig seleksjon» og deretter «seksuell seleksjon». I dag er dette innarbeidede begreper innenfor evolusjonsteorien. Da hjernevaskdebatten gikk som verst i Norge i 2010 var et av temaene om noen raser er mer intelligente enn andre. Det er jo for eksempel velkjent folkelig forestilling at jøder er smartere enn andre folkegrupper.  En del forskning antyder at dette gjelder spesielt askenasiske jøder.  Dersom nå dette virkelig skulle være tilfelle, hvordan kunne vi forklare det? Det var da jeg kom på en ide om at det muligens kan beskrives en utvidet versjon av seksuell seleksjon, nemlig sosial seleksjon. Med sosial seleksjon mener jeg at vi har fått en gruppe hvor partnervalget ikke bare styres av personlige preferanser, men at også de sosiale omgivelsene, ikke bare setter ramme, men også aktivt deltar, ja faktisk noen ganger også overtar for det naturlige partnervalget. I så tilfelle snakker vi om sosial seleksjon. Spørsmålet er hvor effektiv den kan være i forhold til å utvelge spesielt prefererte egenskaper. Når det gjelder intelligens så viser vel forskningen en stor grad av arvelighet. Om vi så ser litt på jødiske tradisjoner så ser vi at de setter ganske stramme rammer på partnervalg. Jeg tenker også at dette er noe som kan forsterkes innenfor de mest vellykkede familier. Jødene i Europa utviklet en kultur for handel. Det å lykkes i handel handler om kultur, men det handler også om intelligens. Om askenasiske jøder oppførte seg som en eksklusiv gruppe kan det tenkes at de mindre vellykkede ble skjøvet ut av gruppen. På tilsvarende måte kunne materiell vellykkethet være et foretrukket kriterium i den grad «nytt blod» kom inn i gruppen.  Det store spørsmålet er hvor mange generasjoner dette trenger å pågå før det gir seg utslag i en genetisk gjennomsnittsforskjell mellom gruppen og resten av befolkningen.
En annen forklaring, eller tilleggsforklaring er det faktum at alle askenasiske jøder nedstammer fra bare fire kvinner som levde en gang på 200-tallet. Da er vi ned på en sortering som godt kan ha vært veldig gunstig (tilfeldig) på intelligens. Men jeg tenker at dette kan være en tilleggs forklaring. Det vil si at disse første familiene hadde arvelig høy intelligens og at dette kan ha medvirket til en suksess i handel, og dermed velstand og makt som igjen har åpnet for muligheten til å etablere sosialselektive tradisjoner. Disse tradisjonene har så vedlikeholdt og kanskje til og med forsterket disse egenskapene.

Men et annet eksempel: På en tur til India fikk jeg et inntrykk av at fattige mennesker, tilhørende lavkaster, ofte er markant mindre av vekst. Om dette er tilfelle, tror jeg det kan skyldes to ting:

1)      Direkte følge av ernæring. Mindre tilgang på næringsrik mat gjør at kroppen tilpasser seg og ikke vokser ut sitt fulle potensial. Dette er nok hovedårsaken.

2)      Over tid kan det skje en sortering fordi store mennesker veldig ofte får bedre sosial suksess i forhold til små mennesker. Dette vil i så fall kunne være starten på en selvforsterkende prosess hvor familier med genetiske anlegg for å bli store etter hvert akkumulerer økonomiske ressurser og utvikler seg til å bli en høystatus familier. Ofte forsterkes sorteringen gjennom at partnervalget stort sett foregår innenfor egen stand eller rang. Svært ofte sementeres også dette gjennom tradisjon og ofte religion.

 

Det kan også her være verdt å nevne en interessant effekt av sosial rangering hos mennesket.  Mennesket er en mellomting mellom ornimentale arter og parbindene arter. Hos parbindende arter er det sosiale hierarkiet mindre synlig og sannsynligvis likt hos begge kjønn. Hos ornimentale arter er det sosiale hierarkiet svært markant hos hanner, og nesten usynlig hos hunner. I begge disse ytterpunktene vil altså vi ha en forholdsvis høy genetisk utveksling på tvers av hierarkier.  Mennesket er en mellomting og kanskje skaper det en forunderlig effekt. Mennesket har et synlig sosialt hierarki og det gjelder begge kjønn. Vi har jo utrykk av type «like barn leker best». Og forskningen er vel enstemmig på at menneskets parbinding tenderer i retning av binding innenfor samme sosiale lag (og kultur). Dette må jo da også innebære at den genetiske utveklingen mellom de sosiale lagene er svakere enn innenfor hvert enkelt sosialt lag.

Dette blir da en mildere naturlig variant av det indiske kastesystemet. Et interessant spørsmål her om ikke dette kan ha skapt en naturlig differensiering som igjen skaper et større mangfold hos mennesket enn hos andre arter. Om så er tilfellet, kan neste spørsmål være om dette igjen tilfeldig kan ha gjort mennesket naturlig disponert for samfunnsdannelse med tilhørende suksess. For et samfunn er avhengig av mangfold for å kunne utvikle den differensieringen og spesialiseringen som er nødvendig for å kunne opprettholde et samfunn.

Dette er selvsagt ren spekulasjon.