Verditeori

Dette er en kort oppsummering av mitt syn på begrepet verdi. Jeg har vært opptatt av begrepet og vært inne på dette i diverse refleksjoner. Dette er en samleside som peker til mine viktigste refleksjoner rundt dette.

Det er viktig å presisere at dette handler om verdier som gir opphav til verdifullhet. I andre sammenhenger kan man jo få verdien på en promilletest, eller radioaktiv ståling. Vi kan også snakke om rene tallverdier osv. Det er ikke slike verdier som er temaet her.

En rask introduksjon til subjektivistisk verditeori

Hva er verdi?

På grunn av at verdi er så grunnleggende i vårt mentale univers, er det vanskelig å definere det uten ved hjelp av synonymer eller dets funksjon. Det er en svakhet vi må leve med. Men det i seg selv forteller oss hvor grunnleggende dette er. Med utgangspunkt i at opplevelse av verdi er en del av vårt mentale univers, prøver jeg meg på følgende definisjoner:

1)      Verdi er det som farger elementene i vårt mentale univers med mening

2)      Verdi er det som gjør det mulig å foretrekke noe foran noe annet

3)      Verdi er det som gir retning til våre valg

4)      Verdi er en indre erkjennelse av hvordan vi skal forholde oss til noe

Verdier skiller seg ut på den måten at de ikke har opphav i ytre ting, eller informasjon om omverdenen. Verdier er ikke informasjon på den måten at de gir oss mer innsikt eller kunnskap om verden rundt oss. I stedet legger verdier seg til informasjonen og gir den subjektiv mening, som styrer hvordan vi forholder oss til den.

Hvordan oppstår verdier?

Verdier har sitt opphav i hjernens emosjonelle mekanismer. Ytre og indre hendelser skaper emosjonelle reaksjoner i hjernen, såkalte affekter. Disse hendelsene lagres i hukommelsen. Jo sterkere effekter desto sterkere blir minnene. Verdier er implisitte minner om slike emosjonelle utbrudd, og de hendelser de er assosiert med. Dermed danner verdiene en emosjonell erfaringsbakgrunn som preger atferdsmønstret. Slike minner er ofte språkløse og de opptrer i det mentale landskap i form av ønskelighet eller u-ønskelighet som legger seg til våre forestillinger.

I det mentale landskap opptrer verdiene som en indre erkjennelse. Det er ikke forskjellig fra emosjoner. Emosjoner opptrer enda sterkere som en indre erkjennelse. På samme måte som at det er en illusjon at vi velger den virkelighet vi erkjenner, slik er det også en illusjon at vi velger de verdier vi erkjenner. For vi trenger både virkelighetsoppfatning og verdier for å kunne ta en beslutning. Dermed er disse to kategoriene, virkelighetsoppfatning og verdier, premisser som inngår i beslutningsprosessen. Dette er atferdsdualismen i et nøtteskall.

Hvilken funksjon har verdier?

Verdier er det som setter et komputerende informasjonssystem i stand til å ta beslutninger. Det er det som gjør systemet i stand til å foretrekke noe foran noe annet. Et komputerende informasjonssystem uten verdier er kun i stand til å gjøre slutninger. Verdier gir en ny dimensjon til systemet som gjør det i stand til å ta beslutninger. Den enkleste implementeringen kunne være en konstant i at dataprogram. En konstant er en tallverdi som er satt av programmereren og som ikke kan påvirkes av programmet selv. Denne konstanten kan så brukes som kriterium når programmet skal velge alternativer. De alternativer som ligger nærmest konstanten foretrekkes.
Oppsummert har altså verdier samme funksjon som følelser: de gir retning til individets atferd.

Verdier i subjektivistisk filosofi

Mitt syn på verdi starter egentlig med beslutningsteorien, hvor verdiene fremkommer som en av to hovedtyper av elementer i beslutningsregnskapet. Grunnformelen er:

Argumentets vekt=Konsekvensens sannsynlighet * Konsekvensens verdi[1]

Uten tilgang til verdier har vi ikke kapasitet til å ta rasjonelle beslutninger. Men dette sier ikke noe om hva verdier er eller hvor de kommer fra. Først og fremst viser beslutningsteorien oss at verdier er fundamentalt for enhver innretning med evne til å produsere sin egen atferd. Da snakker jeg om autonom atferd, i motsetning til programmert atferd. Det leder meg til å tenke at dette har utgangspunkt i noe vi har med oss fra fødselen. Dette identifiserer jeg som følelser eller emosjoner. Verdier har med andre ord utgangspunkt i følelser. Og nettopp fordi dette er en forutsetning for atferd, så tenker jeg at vi da snakker om en mekanisme som er utviklet og formet av evolusjonen.

Innenfor subjektivistisk filosofi tenker jeg at det er vesentlig å kunne dekomponere argumenter i en verdikomponent og en fakta-komponent. Dette er helt vesentlig for å kunne forstå hverandres posisjoner. Til dette har jeg blant annet utviklet hensiktsanalysen. Jeg har også i tidligere tekster hatt noen ideer om mental utvikling av verdier og verdityper.

Verdier er ofte språkløse fornemmelser. Det betyr at de ikke nødvendigvis er en del av vår bevisste indre samtale. Dette innebærer muligheten for verdiblindhet. Man ser ikke verdiene som inngår i egne vurderinger. Det kan lede noen til å tro at man trekker rene logiske slutninger, mens realiteten er at stumme verdier ligger og påvirker våre vurderinger. Min hypotese at er at denne tankefeilen er en av de forhold som leder til forestillinger om absolutt moral. Bruk av hensikts-analyse og generell argumentasjonsanalyse er verktøy som kan hjelpe oss til å få øynene opp for dette.

Synet på verdibegrepet blir på mange måter avgjørende for hvilket etisk grunnsyn man ender opp med å slutte seg til. En ikke-subjektivistisk forestilling om objektive verdier leder raskt til forestillingen om en absolutt moral. Og motsatt: forkaster man dette ender man, som meg, opp med en subjektivistisk basert etikk, basert på individets evne til å tillegge verdi.

Dermed vil dette grunnsynet også slå ut i forhold til samfunnssyn og dermed også politisk grunnsyn. For dette berører synet på mennesket, verdiskaping og som nevnt etikk.

I en livløs verden vil det ikke eksistere verdier. Dersom vi tar bort alt som kan tenkes å ha egenprodusert atferd vil det ikke eksistere noe som kan kalles for verdifullt. Dermed har det ingen mening å snakke om verdier i et dødt univers. Dermed kan ikke verdier være noe objektivt, uavhengig av subjektet. En subjektivist vil derfor stille seg avvisende til at verdier er en del av den objektive virkeligheten, uavhengig av subjektet.

Kan man virkelig ikke velge verdier?

Svaret er nyansert. Beslutningsteorien og refleksjonen om slutninger og beslutninger, plasserer verdiene som en forutsetning for i det hele tatt å kunne gjøre et valg. Altså uten verdier er ikke rasjonell beslutning mulig. Men i det praktiske liv opplever vi jo å måtte prioritere mellom verdier. Hvordan er det mulig uten å gjøre valg? Da vil jeg påpeke to forhold:

1)      Verdier har forskjellig styrke. Det naturlige er at viktige verdier går foran det mindre viktige. Det er egentlig ikke så mye valg i dette, annet enn at vi tenderer til å følge det som oppleves som viktigst for oss. Det er i høy grad vår emosjonelle programmering som styrer dette. Selvsagt har vi også den varianten at noen verdier er kortsiktig fristende, og at det må ses opp mot langsiktige virkninger. Da må vi ikke gå i den grøften å anse det kortsiktig fristende som verdier og det langsiktige som vilje. Begge deler representerer verdier, og selv om vi ikke kjenner begjæret etter en verdi som en fysisk fristelse, så kan den likevel trumfe en mer umiddelbar fristelse. Akkurat samme forhold har vi i brytningen mellom det sosiale og det egoistiske. Egoistiske verdier kan oppleves biologinære og fristende. Men likevel kan de trumfes av sosiale verdier som har utgangspunkt i f.eks. empati, stolthet, skam eller hensynet til egen anseelse i det sosiale spill osv.

2)      Vi må skille mellom primære verdier og instrumentelle verdier. Instrumentelle verdier er noe vi strever etter for å oppnå noe annet. For eksempel penger. Noen sier at «penger er ikke alt men nøkkelen til resten». Penger i seg selv har ingen verdi. Det er det vi kan bruke dem til som gir verdi for oss. Når vi velger mellom instrumentelle verdier, er det primære verdier skaper verdisiden i beslutningen. Men de kan være veldig bakenforliggende. Man kan bruke hensikts-analyse for finne frem til dem. Hensiktsanalysen viser at verdiene er organisert i kjeder. Øverste nivå er primære verdier.  Men for å tilfredsstille primære verdier, kan man ha kjeder av strategier. Hver slik strategi kan fremstå som en verdi i seg selv. Penger er jo nettopp et eksempel på det.
Man kan velge mellom mange strategier. Dersom man oppfatter strategiene som verdier, så opplever man å kunne velge mellom verdier. Men enhver slik beslutning forutsetter da at vi har mer grunnleggende verdier som gjør det mulig å foretrekke den ene verdien foran den andre. Da kan som tidligere nevnt de mer grunnleggende verdiene være stumme og usynlige i det mentale univers, slik at man kan forledes til å tro at det er logiske slutninger man trekker. Her er hensiktsanalysen nøkkelen. Spør hvorfor. Har man en begrunnelse så spør videre på den. Enhver verdi som har en begrunnelse er ikke grunnleggende. Det er først, når man ikke kan begrunne verdien, at man har kommet frem til primærverdien.

 

 



[1] Formelen ble først fremsatt av Bernoulli i 1779