Se også her. Begrepet er hentet fra tv-programmet «Hjernevask». Tidligere har jeg i den del videoer operert med begrepet «vertikal sosialorientering». Det er det samme.  Æreskulturer kjennetegnes ved at individet har sin verdi knyttet til sin ære og status. Innenfor rammene av kulturens normer kan individer forskjellsbehandles med utgangspunkt i oppfattet sosial verdi. En æreskultur preges av høy toleranse i forhold til forskjellsbehandling med utgangspunkt i ære. Resultatet blir en intens motivasjon i forhold til å kjempe for egen ære og status. Man blir overfokusert på fornærmelser og krenkelser og på å forsvare sin egen ære i forhold til dette. Det sier seg selv at slike samfunn ofte blir veldig voldelige.

Motsetningen blir det jeg i gamle dager kalte for horisontal sosialorientering. Det vil si en kultur som legger vekt på menneskets ukrenkelige egenverdi (verdighetskultur eller samarbeidskultur). Fokus på egenverd har mulighet for å dempe ære- tendensene og dermed fremme viktige mekanismer som samarbeid, lojalitet og ubetinget respekt.
Et samfunn som demper æres tendensene må regnes som mer sivilisert enn æreskulturen. Dette er fordi slike samfunn skaper bedre vilkår for den store massen av enkeltindivider. Min oppfatning er da også at slike samfunn er sterkere, mer tilpasningsdyktige og har større suksess enn æreskulturelle samfunn. Årsaken er at det kan brukes mere innsats på å løse utfordringer i stedet for å løse konflikter. Det er lettere å få til samarbeid og så har vi den sosiale multiplikasjonseffekten.

I hjernevask-programmet om vold hevdes det at æreskulturer naturlig oppstår i gjeter-kulturer. Disse kulturene har som regel en svakt fungerende, eller fjern rettsstat. Det gjør at hver må beskytte seg selv, sin familie og sin buskap. Da gir det fordeler å sette seg i respekt, ikke tåle noen form for fornærmelser, og reagere med full styrke. Men mye av dette kan selvsagt også flyttes over på alle kulturer hvor rettsvesenet står svakt eller er korrupt. Vi fikk også referert den historiske utviklingen i vårt eget samfunn. Før 1600 tallet var voldsnivået i Norge svært høyt. Og nettopp krenkelse er den hyppigste årsaken til konflikt. Men voldsnivået falt dramatisk fra 1600 tallet og ut over. Dette sammenfaller med et stadig mer velfungerende rettssystem.

Det er for øvrig en myte at Norge i dag er et samfunn uten æreskultur. Den forekommer over alt, fordi den er en del av vår menneskelige natur. Men den kan dempes. Men f.eks. kan mobbing i skolen være et uttrykk for æreskultur. De som ikke har de rette merkeklær eller riktig type mobiltelefon blir mer eller mindre ekskludert. Det er latente tilbøyeligheter, som er sentrert rundt ære, som ligger bak. Hele mote- og merkevareindustrien spiller på våre ærestilbøyeligheter.

Eksempel på æreskulturens negative virkninger

Enda et eksempel

Æresetikk

Ærseskulturen følges gjerne av en ureflektert ikke-filosofisk, ikke systematisk æresetikk. Det vil ikke si det samme som at kulturen ikke kan ha normer eller moralkodekser, eller det jeg kalles for sosialetikk. Poenget er at en ære blir en dominerende verdibærer som gjennomsyrer kultur og mentalitet. Æresetikk er en tankegang som på den ene siden gir høy verdi og høy respekt til det som forbindes med ære. Men med i pakken finnes i motsatte ende en tilsvarende forakt for vanære, noe som ofte forbindes med det svake. Det å vise svakhet, ettergivenhet, eller samarbeidsvilje blir ofte sett ned på. Vi har også innsalg hvor kynisme og antiempati forherliges. Empati får gjerne karakteristikker som «sentimentalitet», noe som igjen forbindes med svakhet og dermed også forakt. Det forventes ofte at empati skal overvinnes. Dette åpner igjen for kynisme og brutalitet. Makt og styrke gir rett til å utøve brutalitet og overfor svake, og det finnes ingen minstestandard på hvor dårlig man kan behandle de svake og æresløse. Æresetikken er menneskets mest naturlige biologinære grunnholdning. Den har utgangspunkt i inngruppe kontra utgruppe atferd, med verdier i inngruppen som refererer seg til slektskapsseleksjon, og en tilsvarende naturlig fiendeholdning til alt av avvik og til alle utenfor.