Bokprosjektene
Da jeg gikk på ingeniørhøyskolen, fikk vi ofte i oppgave å skrive dataprogrammer. Som regel var det små enkle programmer. Vi leverte alltid kildekoden på papir. Men vi hadde en del større oppgaver også, og da ble denne papirutskriften temmelig tykk og uhandterlig. I volum minnet det om å ha skrevet en bok. Akkurat denne assosiasjonen penset meg inn på tanken om at jeg kanskje kunne klare å skrive en bok. Klarer jeg å skrive et komplisert dataprogram på hundrevis av sider, så burde jeg vel også kunne skrive en bok? Og jeg hadde mye på hjertet, så altfor mye. Bak meg lå adventismen på min mentale vrakhaug. I løpet av et lite tiår hadde jeg gått fra den fasen hvor jeg anstrengte meg virkelig seriøst for å bli «en god adventist», gjennom en stadig økende kritisk fase, for til slutt å ta avstand. Jeg gikk gjennom en fase med sprudlende mental kreativitet. Ideene kom så fort at jeg bare skisserte dem ned i notatbøker. Veldig mye var ideer og strøtanker som jeg tenkte kunne utvikles videre til å bli noe. Jeg var selvsagt sterkt påvirket av mitt oppgjør med adventismen. Mine ideer sprang ut av dette og ideer jeg fikk gjennom skolegangen og hobbystudier i filosofi. Mitt første bokprosjekt fikk arbeidstittelen «Etikk uten Gud». Jeg utviklet disposisjon og brukte nesten all fritiden på å skrive. Men som «hobbyforfatter» sliter jeg nok med mange, nærmest uoverkommelige problemer:
1) For svak på norsk kompetansen. Jeg har alltid slitt med staving, komma og det som andre kaller for elementære norskkunnskaper. Uten tekstbehandling hadde jeg vært sjanseløs.
2) Ingen å sparre med. Jeg er stort sett alene med mine bøker og mine tanker. Søker i flere retninger etter dialogpartnere og et litt mer akademisk miljø hvor man kan få lutret tankene sine, uten å bli senket til et null. Ideen er, og har alltid vært å komme med noe som, på tross av svakheter har et så pass stort potensial, at det er synlig. Da er jeg kommet over nullstadiet. Dermed åpner muligheten seg for å få den hjelpen som skal til for å dekke opp for svakhetene. Men der er jeg enda ikke …
3) I tillegg til å skrive langsomt, er tiden jeg har til rådighet knapp. Skole, og jobb spiser også mye av fritiden, så har jeg familie. Da blir det ikke mye igjen til prosjektet. Og selvsagt er det også slik at jeg ikke har noen aksept i nærmiljøet for å drive med dette. Ingen støtte. Det er heller ikke rart for jeg kommuniserer heller ikke på noen god måte hva det er jeg holder på med.
4) Jeg har en ekstrem kreativitet. Ideene kommer mye raskere enn jeg har sjanse til å skrive. Det meste legges på vent, men jeg bruker mye tid på å sikre meg mot å glemme dem. Og noen ideer fenger meg så mye at jeg utvikler dem og inkorporerer den i prosjektet. Det blir mye hopp og sprett, og mye rot. Problemet vedvarer i nåværende prosjekt.
Etter en tid utvider jeg prosjektet og produserer en nærmest uoverkommelig disposisjon med arbeidstittelen «På tvilens Grunnvoll». Prosjektet er enormt, og jeg innser etter hvert at det kommer til å gå tiår før jeg kan levere et produkt. Det synes jeg ikke at jeg har tid til. Så, etter et år eller noe slikt, bestemmer jeg meg for å konsentrere meg om menneskenaturen. Det fører til at jeg skreller ut en stor mengte av prosjektet, blåser opp den delen som handler om menneskenaturen, og krymper grunnfilosofien til det mest sentrale. Og en gang i 1992 sitter jeg med det ferdige manuskriptet til «Refleksjoner over menneskets natur».
Manuskriptet ble sent til et forlag. Etter en uke eller to fikk jeg et langt brev tilbake med totalslakt av hele prosjektet. Skuffelsen var stor. Og skrivingen ble lagt på hylla. Men jeg angret aldri på at jeg hadde gått gjennom selve prosessen. Jeg opplevde at det hadde gitt meg en sterk personlig utvikling og jeg ble en reflektert og analytisk person.
Disposisjon På Tvilens Grunnvoll:
1) HOVEDDISPOSISJON
2) Innledning
3) A.KONSTRUKTIV DISKUSJON
i) 1 INNLEDNING DEL A.
b) Hensikten med del A.
c) Diskusjonens nødvendige plass i det demokratiske
d) Årsaken til at diskusjoner mislykkes
i) Holdningen til din motstander
ii) Formålet med en diskusjon
e) Uenighet
f) Hva mener jeg med konstruktiv diskusjon
4) DISKUSJONSOMGIVELSENE
a) Innledning
(a) 2.1 Samtaleunivers
ii) Begrepsklargjøring
iii) Identifikasjon av problem
5) felles forståelse
6) Smak og behag
7) Den ene løsningen eksluderer den andre
8) Avgjørelsesorienterte problemer
a) Komunikasjon
i) Talespråket
ii) Kroppsspråket
iii) Følelsesspråket
iv) Billedsspråket
v) To komunikasjonsteknikker som passer for
i. diskusjon
vi) Diskusjonsflyten
vii) Praktiske hjelpemidler
viii) Misforståelser
b) Kjenn deg selv og din motstander
i) Mål og delmål
ii) Hvorfor-analysen
iii) Begrepet verdi.
i. Positiv likegyldig/ negativ
ii. verdigrunnlag
iii. -sammfunnsverdier/mål
iv. -bedriftsverdier/mål
v. -globale verdier/mål
vi. -individverdi
9) tidsavhengighet
10) verdi i fortid nåtåd og fremtid
i) Målstruktur kontra konsekvensstruktur
ii) Views
iii) Personlighetstyper
b) Mer om tempramenter
11) DISKUSJONSTEKNIKK
a) Drift (diskusjon på meningsløs vandring)
12) hvordan unngå drift
a) Saklighet / objektivitet
i) A: Unngå tendensiøst utenomsnakk
ii) B: Unngå tendensiøse gjengivelser
iii) C: Unngå tendensiøs flertydighet og uklarhet
iv) D: Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
v) E: Unngå tendensiøse orginalframstillinger
vi) F: Unngå tendensiøs tilberedelse av innlegg.
vii) Bruk og misbruk av saklighetsnormene.
viii) Litt om objektivitet.
(a) 3.3 Spørmåls metoden (se side 73 i møter i arb.) 3.5 3.4 Lignelser/ paraleller
(b) 3.5 Litt argumentasjonsteori
13) Noen viktige begreper
a) Overabstrahering
b) Overdetaljering
c) Sirkelbevis
d) Kortstokk-syndromet
e) Kontekstbetinget master/slave-relasjon
f) suboptimalisering
g) Postulater og aksiomer
h) overgeneralisering
14) generalisering
15) analogier
a) Forklaring eller bortforklaring ?
b) Logisk argumentasjon -> idiotisk konklus¬jon
c) Abstrakte begreper som avleder oppmerks¬ omheten
d) Prinsipper og løsninger
16) Blander hvorfor og hvordan
a) Den kompakte majoritet
b) Propaganda
c) Oportunistisk argumentasjon
17) Oppsummering av del A
18) B.GRUNNFILOSOFI
19) Innledning: (hvor står, jeg hvor vil jeg)
20) Min egen situasjon (hvor er jeg) (Diagnose/nåsituasjon)
21) Mine muligheter
22) Hvor vil jeg.
23) KUNNSKAPSTEORI
a) Innledning
i) Hva er kunnskapsteori
ii) Noen generelle betraktninger om kunnskap.
iii) Reell og intuitiv kunnskap
iv) Farlig kunnskap
b) Evaluering av informasjonspålitelighet
i) Informasjonsprosessen
ii) Informasjonsforvregning
iii) Generelle lover for informasjons¬forvregning
iv) Mennesket et kunstig dataledd
v) De to typer menneskelige overføringsnettverk.
c) Logikk
24) *Induksjon / deduksjon selvmotsigelseprinsippet
i) Booles algerbra
ii) Mengder
iii) Entiteter, relasjoner og attributter
iv) Induksjon, deduksjon og abduksjon.
v) Logiske selvmotsigelser
vi) Lukkede forklaringsmodeller
vii) Lukkede eksistensialmodeller
viii) Tekst-tolkning
b) Rasjonelle beslutninger
i) Valgets grunnleggende elementer
ii) Kort om statistikk
iii) Kort om prognoser
iv) Beslutningsmatrisen
v) Beslutninger på sviktende grunnlag
25) de fleste valg er irrasjonale
26) forhastede valg
27) velg kun når du er nødt
a) Finnes det veier til sikker kunnskap?. (erkjennelse-teori1)
i) Kunnskapstreet
(a) 7.5.2 Noen spesielle forutsetninger for kunnskapsutvidelse
ii) Descartes reduksonistiske metode
iii) Rasjonalisme kontra empirisme
28) John Locke
29) David Hume
30) Spinoza
31) Liebeniz
i) Imanuel Kant's erkjennelsesfilosofi
b) Uvitenheten som den frigjørende ideologi
i) Tanker om opplevelsen.
ii) Hva er sannhet
iii) Hva nå?
iv) Verden er sannsynlig.
v) Fornuften er sannsynlig
c) Den menneskelige fornuft og erkjennelsesevne
i) Intelligens og Kreativitet
ii) Hierarkisk tenkning
(a) 7.7.3 Selvorganiserings-prinsippet som grunnleggende ide
iii) Den generelle erkjennelses-prosessen
iv) Vitenskapelig erkjennelse
v) Lek-manns-erkjennelse.
32) tolkning eller fakta i populærvitenskapelige fremstillinger?
a) Fantasiens retningsgiver, er den sterktnok poengtert?
b) Oppsummering av kunnskapsteorien
33) 8. Verdensbilde I
i) 8.1 Innledning for kap 8 og 9.
(a) 8.1.1 Personlig utgangspunkt.
(b) 8.1.2 Kildemateriale fra fysikken.
(c) 8.1.3 Kildemateriale fra parapsykologien.
(d) 8.1.4 Kildemateriale fra biologien.
ii) 8.2 Noen metafysiske grunnbegreper.
(a) 8.2.1 Eksistens.
(b) 8.2.2 Hva er forskjellen på abstrakt og konkret.
(c) 8.2.3 Hva er forskjellen på naturlig og
1. overnaturlig?
(d) 8.2.4 Hva er forsjellen på sanselig og over- sanselig?
(e) 8.2.5 Helhet og del.
34) dualisme
i) 8.3 Drøfting av metafysiske grunnspørsmål.
(a) 8.3.1 På hvilken måte eksisterer det allmenne?
(b) 8.3.2 På hvilken måte eksisterer tid og rom?
(c) 8.3.3 Kausalitet
(d) 8.3.4 Determinisme
(e) 8.3.5 Orden eller kaos?
(f) 8.3.6 Hva er egentlig materie?
(g) 8.3.7 Finnes det grunnleggende enheter i naturen?
35) om reduksjonismen som vitenskapelig prinsipp.
36) bootstrap.
(a) 8.3.8 Hvilke oppfatninger innenfor det mekanistiske verdensbildet er egentlig feil?
37) 9. Verdensbilde II
i) 9.1 Bevissthet og materie.
(a) 9.1.1 Hva er egentlig bevissthet?
(b) 9.1.2 Forholdet bevissthet/materie.
ii) 9.2 Guds eksistens og tilverelsens opprinnelse
(a) 9.2.1 Kan Guds eksitens bevises apriori
(b) 9.2.2 Empiriske indikasjoner på Guds eksistens
(c) 9.2.3 Kan Guds ikke-eksistens bevises?
(d) 9.2.4 De subjektive bevis på Guds eksistens
iii) 9.3 Kort oversikt over det vitenskapelige verdensbilde.
(a) 9.3.1 Innledning.
38) oppsummering om vitenskap
39) historikk.
(a) 9.3.2 Oversikt.
(b) 9.3.3 Skapelsens problem.
ii) 9.4 Vi nærmer oss Big Bang-teorien.
(a) 9.4.1 Litt om selve teorien og dens tilblivelse.
(b) 9.4.2 Det teoretiske grunnlag for rødforskyvningen
a. og tolkningen av den.
(c) 9.4.3 Den kosmiske bakrunnstrålingen og tolkningen
a. av den.
(d) 9.4.4 De første minutter.
(e) 9.4.5 Teorier om stjerner og galakser.
(f) 9.4.6 Universets fremtidige utvikling.
(g) 9.4.7 Oppsummering av big-bang-teorien.
40) Se ill. V 1984 nr. 10 side 50
41) iv 11/84 52
42) iv 1/86 21
i) 9.5 Evolusjonsteorien.
(a) 9.5.1 Evolusjonsteoriens teoretiske struktur.
(b) 9.5.2 Er evolusjons-teorien vitenskapelig?
43) er evolusjonsteorien en lukket eksistensialmodell?
(a) (mennesket tenderer til å tolke alle fenomener ut fra et gitt sjema. Dette gjelder også vitenskapen/ evolusjonsforskningen). I dette lys kan ET ses på som en LEM med "naturlig utvalg" som lukkende postulat. Men dette løser ingen eksistensielle spørsmål og er derfor ingen ekte LEM.
(b) 9.5.3 Støtter eller svekker det empiriske materialet tanken på at en evolusjon faktisk har foregått?
(c) 9.5.4 Evolusjons-mekanismene i fokus.
(i) - Er evolusjons-teorien i harmoni med naturlovene?
b) Hovedproblem: en prosess som går mot
i. de 2 terodynamiske lov.
(b) -se ill vit. nr 1 1986
(c) -se liv og under i naturen
c) Sartre: hvorf. eksist. (Bakt. 86)
i) 9.6 Menneskets natur.
(a) 9.x.1 Innledning.
44) Derøftingen av menneskets natur er drøftingen om den dypere bakrunnen for menneskelig atferd, menneskets samspill med omverdnen, menneskets muligheter og begrensninger, hva som gjør mennesket til menneske (hva er menneskelighet).
(a) 9.x.2 Et produkt av arv og miljø?
45) individualitet
46) selvforsterkende prosesser
(a) 9.x.3 Forholdet behov, motiv, emosjon
47) *løsrevede motiver: funksjonell autonomi (BU side 121)
(a) 9.x.4 Litt om begrepene i Freuds psykologi
(b) 9.x.5 Maslows behovshierarki.
48) mennesket har behov for problemer
(a) 9.x.x Personligheten
(b) 9.x.6 Hva er vilje?
(c) 9.x.7 Identifikasjon
(d) 9.x.8 Den egosentriske prioritet(Reell verdiprofil)
(e) 9.x.9 Evnen til å følge opp den reelle verdiprofil
(f) 9.x.10 Den frie vilje, finnes den?
b) lobotomi iv 10/84 s16
(a) 9.x.11 Den menneskelige psykiske styrke (behov for Gud)
(b) 9.x.12 En utvidelse av vilje-begrepet.
(c) 9.x.13 Hva er spesifikt menneskelig?
(d) 9.x.14 Menneskets sammspill med resten av naturen.
(e) 9.x.15 Menneskets opprinnelse
(f) 9.x.x Kan troen flytte fjell?
ii) 9.6 Uendelighetsteorien
c) Litt om tallet uendelig. (b4 58)
d) Det er utallige universer (fakta nr 4 89)
(a) 7.6.1 Dimisjonsnivå
(b) 7.6.2 Uendelighetsteoriens grunnlegende postulater.
49) Logisk bakgrunn i kausalitetsprinsippet
(a) 7.6.3 Den statistiske trylleformelen som kan alt.
(b) 7.6.4 Tilsynelstende og absolutt kompleksitet.
(c) 7.6.5 Nær null, men dog IKKE NULL.
(d) 7.6.5 En undelig taushet
(e) 7.6.6 Noen motforestillinger
(f) 7.6.7 Uendelighetsteoriens enorme kosmiske perspek¬tiver
(g) 7.6.8 Avsluttende komentarer til uendelighetsteorien.
50) 10 ETIKK (IDEOLOGI)
i) 10.1 Urealistiske mål
(a) -Ikke hvordan men hva!!
51) er utopier skadelige?
i) 10.2 Idealsamfunnet
(a) 10.2.1 Hva er verdifullt
52) Finnes der et objektivt kriterium
53) Inteligens
54) Skapt av Gud
55) Tenkeevne
56) Skjønnhet
57) Troen på det subjektive kriterium
58) Mitt subjektive standpunkt
59) Erkjennelse av menneskets etiske avmakt
(a) 10.2.2 Den retningsgivende utopi
1. - Lykken for alle er den overordnede målsetning alt må måles mot.
ii) 10.3 Livskvalitet
(a) 10.3.1 Helse
(b) 10.3.2 Frihet
(c) 10.3.4 Livsinnhold
(d) 10.3.5 Nødvendig kontrast ?
iii) 10.4 Problemstillinger i etikken.
(a) 10.4.1 Grunnleggende etiske stridsspørsmål
1. Plikt /konsekvens
2. Situasjons-etikk / prinsipp-etikk
(b) 10.4.2 Er plikt mulig?
(c) 10.4.3 Er godt og ondt synonymer med rett og galt?
(d) 10.4.4 En avsporet diskusjon (dogmet om de absolutte gode og onde handlinger)
(e) 10.4.5 Det adventistiske etiske tankesystem slår sprekker.
(f) 10.4.6 Galskapens relasjoner
a. (knytning mellom eksist. og moral)
2. -Mellom sedvane og moral
3. -Flertallet og moral
60) System-moralismens sanne natur
61) Ego-moralisme
62) Tør du høre på dine innerste følelser?
i) 10.5 Rettferdighet
(a) 10.5.1 Hva er rettferdighet
(b) 10.5.2 Gjengjeldeses-prinsippet
(c) 10.5.3 Fokus på begrepet Straff
63) avskrekking kortsiktig (se 18.3.6)
(a) 10.5.4 Ansvar
64) Hva er ansvar, hvilken vei peker ansvarets pil?
65) erstattes med formynderi?
i) 10.6 Tanker om en del utvalgte emner innen etikken
(a) 10.7.1 Vold
66) Primær og sekundær djevelskap
67) Hvordan beskytte seg
68) Prinsippet om direkte ansvar
69) Hvordan volden sprer seg (se 18.3.6)
70) vold avler vold
71) Hva gjør volden med voldsmannen?
(a) 10.7.2 Dødsstraff
(b) 10.7.3 Om å ta vare på det svake
1. -fanget av systemet
2. -gruppesammarbeid gjør sterk
72) Det er ikke en svakhet å hjelpe, men en styrke!!
73) Det gyldne motiv: Alt som kan hende andre, kan også hende meg!!
74) Skapningers verdi
75) se ill vi nr 3 1984 s47
76) iv 8/84 s74
(a) - Gjør skyld deg verdiløs (eller til en negativ verdi?)
(b) 10.7.4 Aktiv/passiv dødshjelp
(c) 10.7.5 Abort
(d) 10.7.6 Utnyttelse av mennesker og dyr
77) dyreforsøk
78) dyreoppdrett
79) sportsjakt
(a) 10.7.7 Sex og erotikk
80) prevansjon
81) onani
82) pornografi
83) prostitusjon
84) utenomekteskapelig sex
85) homofili
86) samleie med dyr
87) nakenhet
88) kommersiell erotikk
(a) 10.7.8 Forsvar
89) militært
90) personlig
(a) 10.7.9 Genteknologi
(b) 10.7.10 Estetikk
(c) 10.7.11 selvmord
(d) 10.7.12 Minimums/maksimumsrett/kontrast
91) Hvor mye lidelse skal tolereres
92) Hvor stor kontrast i livsvalitet skal tolereres
(a) 10.7.13 Agabe og eros, et kunstig skille?
(b) 10.7.14 Bruk av teknologi
(c) 10.7.15 Vekst
93) Hvorfor vekst
94) Hvordan oppnå vekst
1. (side 26 b2)
95) Hva er smafunnets verdi-grunnlag?
96) Hva skal vokse (livskvaliteten)
1. (se Capra om vekstens mørke sider)
(b) 10.7.16 Arbeid
(c) 10.7.17 Frihet
ii) 11 Oppsummering av grunnfilosofien
97) C.LIVSYN
98) DET ENDELIGE OPPGJØR MED MIN ADVENTISTISKE BARNELÆRDOM.
99) 12 Innledning
i) 12.1 Noen overordnede spørsmål
(a) -Kan jeg bruke min fornuft?
(b) -Kan jeg henvise til min erfaring ?
(c) -Kan jeg bruke mine følelser ?
100) Søren Kierkegaards tre stadier
i) 12.2 Generelt om adventismen
(a) 12.2.1 Historikk
(b) 12.2.2 Lære (Hoved filosofi) (de 27 punktene)
(c) 12.2.3 Liv
(d) 12.2.4 Hvem er adventistene
ii) 12.2 De krefter som virker til omvendelse
(a) 12.2.1 Omvendelsemodellen
101) Emosjonell Tilnærming
102) Sosial tilnærming
103) prestisje
104) bekvemelighet
105) anstøt
1. -Intelektuell Tilnærming
106) Depresiv Tilnærming
107) Adventistisk tilnærming
108) Moralsk tilnærming
109) Personlig tilnærming
(a) 12.2.2 Sammenhengen mellom de fire veiene
(b) 12.2.3 Utgangsmateriale
110) Omvendelser (måten folk har kommet til troen på
111) Frafall (årsaker til frafall)
112) Religionens praktiske innhold
113) Møter
114) Ritualer
115) Sangtekster
116) Innhold i bønn
117) vitnesbyrd
118) Tenkemåte
119) Teologi
120) 13 Den emosjonelle veien
i) salmesang
ii) vitnesbyrdsmøter
iii) gruppekjærlighet
iv) bønn
v) ritualer
vi) Jesus en fiktiv love story
vii) tekster fra sangbøkene
b) Den religiøse opplevelse (se Bu ps. og ill v. nr 4. 84)
i) 13.1 Behov for å elske og å bli elsket
121) forvrengte sexuelle følelser?
122) Barnetroen (opprør/ forsvar)
i) 13.2 Elsker Jesus meg?
123) Jesus erstatter tommheten etter mine laster
(i) (Her kan du bruke Freud)
ii) 13.3 Konklusjon
(a) - Menneskene er forskjellige, også på det føleses¬ messige området. (sangviniker osv.)
124) Kanskje bibelen passer best for Sangv.
1. (de andre har kanskje ikke d.h.ånd)
125) Ingen er medlem av AP når de skjemmes av å være det.
126) 14 Den sosiale veien
i) -systempress
ii) -religionstrykk
iii) -masse-suggesjon
iv) 14.1 Behov for tilhørighet til en gruppe.
(a) 14.1.1 Det lojale gruppemedlem
127) Kunsten å tilpasse seg andre.
(a) 14.1.2 Tilhørighet, til hvilken pris?
128) Gjentagelse av problematikk i forb. med 2 gr vilje
(a) 14.1.3 Anstøt / fikse ideer
129) å definere en yttre fiende
130) særtrekk i gruppen for å markere dens avgrensning
i) 14.2 Kan jeg stole på mine adventistvenners innsikt i
(1) religiøse spørsmål?
(a) 14.2.1 Beskyttet miljø
(b) 14.2.3 Verdslige venner
131) Hva betyr det å ha venner fra mange kategorier
i) 14.3 Hva har mine adventistvenner som jeg ikke har?
132) Der er kanskje noe, men jeg ser det ikke.
133) Kan noen fortelle meg det?
134) Den som leter , han skal finne, eller skal han
a. det ?
ii) 14.4 Konklusjon: Aldri helt med; aldri helt medlem.
135) Er pastorens vennskap = hans profesjon ?
136) 15 Den Intelektuelle veien
i) 15.1 Eksistensen.
1. 15.1.1 Beviser på Guds eksistens
137) Uten skyld?
1. 15.1.2 Kreasjonismen
2. 15.1.3 Bibelsk kreasjonisme
138) Kan bibelen og evolusjonsteorien
i. forenes
139) Syndefloden
140) livets alder
141) C-14 metoden
142) jordas alder
143) Den økologiske balanse (25 b2)
144) Er universet harmonisk?
145) Den geografiske fordeling av hudfarger (se ill vit nr 5 1984 side 44)
146) Istid i india, se iv 7/84 side 69
1. 15.1.4 Anerkjente vitenskapelige teorier
147) Evolusjonsteorien
148) Big bang (side 26 iv 9.88)
1. 15.1.5 Andre muligheter?
2. 15.1.6 Påvisning av kristendommens lukkede postulater
149) Kristendommen er en lukket eks.mod
(1) 15.2 Hvorfor akkurat Bibelen?
1. 15.2.1 Den geografiske fordeling
i. -kulturell og sosial f.
2. 15.2.2 Nåla i høystakken
3. 15.2.3 Bibelens opprinnelse
150) Jakob Jervell's uttalelser om Bibelen
1. 15.2.4 Er bibelen Guds ord ?
2. 15.2.5 Tusen (og en) tolkninger
151) Er jeg flinkere enn all verden til å
i. tolke bibelen
152) Uklart sagt/ uklart tenkt
153) Årsaker til Bibelens uklarheter
154) Underforståing
155) Vektlegging
156) Tolkningsmetode (b3 36)
157) Med skrift skal skrift forklares
i. (Men kjente de som skrev til resten av skr.)
158) Tolkningen prges av vår bibelske abskuelse (jfr Kants kopernikanske revolusjon)
1. 15.2.6 Profetier og matematikk
159) Sjebnesvangre profetier (Sorte hull 18)
160) Det merkelige syvtallet
161) se Møte med det uforklarlige side 17
162) Se brev til Abel struksnes om profetier i koreanen
163) Sammentereff se MUFKL side 65
1. 15.2.7 Hvor mye tror jeg egentlig på Bibelen
164) Sviktende logikk?
165) primitiv tenkning
166) 16 Den Depresive veien
i) selvsuggesjon (bønn og tanketvang)
ii) Realangst og den psykiske styrke
iii) se Depr.wpt disk 5
iv) Se trygge spor side 82/83
v) Se hverdagstro side 155
vi) 16.1 Er jeg en synder ?
167) kunsten å tilpasse seg seg selv.
168) se bib.s nr 4 side 238
i) 16.2 Trenger jeg en personlig frelser ?
1. Den psykiske styrke
2. Hva gir kristendommen (K-analyse)
3. Grunnen til at K. eksisterer
169) Ritualer
170) 17 Har adventistene den rette lære?
i) 17.1 Litt om den adventistiske tro og lære
ii) 17.2 Ellen G White
(a) 17.2.1 Bakgrunn
(b) 17.2.2 Inspirerte skrifter?
171) Hva er inspirert, hva er ikke
172) Hvordan selektere
i) 17.3 Personlige erfaringer
(a) 17.3.1 Sabbaten
(b) 17.3.2 Tiende
ii) 17.4 Smykker og klær (det ytre)
(a) 17.4.1 Adventistiske oppfatninger
173) unødv tid/ penge forbruk
174) selv-opphøyelse
175) anstøt
(a) 17.4.2 Logiske kortslutninger
176) Detalj-regler, dømt til fiasko
177) Hva med slips / bunad , dress osv.
178) Hva med blomster ,bilder, duker osv.
(a) 17.4.3 Menneskets estetiske sans
179) Vår naturlige trang til å pynte på våre
a. omgivelser og oss selv.
180) Vårt forhold til kunst og tradisjon.
(a) 17.4.4 Det ytres innvirkning på det indre
181) C H J's Ideer (se også FK 8/87 57)
182) Forholdet: utseende/ selvrespekt
183) Følelse av velvære
(a) 17.4.5 Vår selskrevne rett til å være oss selv
184) Fikse ideer, bør vi ta hensyn
185) regler og normer på vandring
186) den menneskelige tilpasnings-evne
a. (må trenes)
ii) 17.5 Helse-budskapet
(a) 17.5.1 Kjemiske stimuli
187) Motiv
(a) 17.5.2 Mat og drikke
(b) 17.5.3 Livsstil
ii) 17.6 Musikk
(a) 17.6.1 Innledning
(b) 17.6.2 Rockens historie på en ny måte
(c) 17.6.3 Hva er musikk
188) Hva skyldes forskjellen i smak
189) Musikk-bilde
190) Rytme
191) Det såkalte KICK
a. (krav til matematisk riktighet)
192) Klangfarver
193) Innstilling til musikk
(a) 17.6.4 Musikk som språk
194) Instinkt /arv
195) Innlæring / miljø
196) Selvanalyse
197) konklusjon
(a) 17.6.5 Komersialisering
(b) 17.6.6 Nivå-sekning
(c) 17.6.7 døgnfluer
(d) 17.6.8 Stemme-bruk
(e) 17.6.9 Kunstig lydprodukt
(f) 17.6.10 Når er musikken skadelig
(g) 17.6.11 Musikk og sex
(h) 17.6.12 Musikk og narkotika
(i) 17.6.13 Tekstene
(j) 17.6.14 Religiøse innvendinger
198) Djevelens strategi
199) Hvem har hørt himmelens musikk?
200) Gud må også ha skapt rytmesansen
201) Jeg slapp unna inndoktrineringen fordi jeg
a. var melodi-orientert.
202) 18 Mine moralske skrupler.
i) 18.1 Visjonen om den fullkomne Gud
(a) 18.1.1 Mennesket skapt i Guds bilde.
(b) 18.1.2 Guds fullkommenhet
(c) 18.1.3 Guds Guds kjærlighet
(d) 18.1.4 Guds rettferdighet
203) Guds lov og verdi-profil
(a) 18.1.5 Guds nåde og barmhjertighet
1. -Guds vrede
(b) 18.1.6 Guds vesen
1. -treenigheten
(c) 18.1.7 Guds uendelighet
(d) 18.1.8 Guds allmektighet (ang. logiske grenser: bruk stigen)
i. -Gud og det ondes eksistens
(e) 18.1.9 Guds allvitenhet.
(f) 18.1.10 Gud og hans skaperverk.
b) Guds fullkommne visdom
(a) 18.1.11 Guds påvirkelighet.
(b) 18.1.12 Avsluttende kommentarer
ii) 18.2 Bibelens etikk
(a) 18.2.1 Innledning.
(b) 18.2.2 Bibelens "Lukkende postulat", lukker det hele bibelen?
204) Bibelens gylne vers, den lukkende faktor
a. som viser seg å lukke hele bibelen.
(b) 18.2.3 Situasjonsetikk eller kristenrealisme
205) Etikk og teokrati
206) Situasjonsetikerens store problem
207) Kristen-realistens store problem
(a) 18.2.4 Gud den store situasjonsetiker
208) Kan han både drepe og lyve?
(a) 18.2.5 Kristen realisme hva blir konsekvensen
209) Fastspikrede bud, som likevel driver og som
a. skaper konstant vond samvittighet.
210) Rasering av livskvaliteten
211) suboptimalisering
1. - Selvbedraget om absolutte gode og dårlige handlinger.
212) Feighet som fører til tanketvang (b3 39)
213) Hva om Satan var den sterkeste ? (b3 38)
i) 18.3 Fortapelsesdogmets opprinnelse og utvikling
214) Hvor kommer fortapelses-dogmet fra ?
215) Salme 75 (Ord 24. 19-20)
i) 18.3 Hva skiller den frelste fra den fortapte?
(a) 18.3.1 Argumenter for fortapelsen
1. -lojalitetsprøven
a. (fjerner de verste konsekvensene for å prøve lojaliteten mot Gud)
(b) 18.3.2 Den frie vilje, finnes den ?
(c) 18.3.3 Kan vi påvirke utvelgelsen ?
216) er der noen som frivelig velger å gå fortapt?
217) siter alf lohne det beste i livet side 68 -
(a) 18.3.4 Guds vilje, hvem kjenner den?
(b) 18.3.5 Synd mot Den Hellige Ånd
(c) 18.3.6 De som hadde direkte uflaks
(d) 18.3.7 Fortapelsen er den rettferdig?
ii) 18.4 Straffeutmålingen
(a) 18.4.1 En rask skissering av den adventistiske lære om dommen.
218) hva består pinen i? se det beste i livet side 98. 8det skjer på deres kropp)
(a) 18.4.2 Det bibelske idealsamfunn.
(b) 18.4.3 Noen enkle statusbetraktninger
(c) 18.4.4 Pinens hensikt
(d) 18.4.5 Satans pine.
(e) 18.4.6 Begrepene tukt og hevn
(f) 18.4.7 Konklusjon
ii) 18.5 Døden på korset
(a) 18.5.1 Hvorfor-analyse
(b) 18.5.2 Er det noen logisk sammenheng mellom del¬målene?
(c) 18.5.3 Argument 1: tilgivelse og soning for vår synd.
(d) 18.5.4 Argument 2: Guds evne til å behandle
(e) 18.5.5 Argument 3: Guds evne til å informere
(f) 18.5.6 Primitiv tankegang
(g) 18.5.7 En selvmotsigelse?
(h) 18.5.7 Forsøk på en psykologisk forklaring
b) –skyldfølelsen
c) 19 Forkastelse eller underkastelse?
Disposisjon Etikk Uten Gud
ETIKK UTEN GUD
1) Del A.INNLEDNING
1. Etikkens plass.
2) de fem store ånds-disipliner
(a) (politikk, filosofi, kunst, vitenskap og religion)
3) Filosofiens hovedområder:
(a) (Metafysikk, erkjennelses-teori, logikk og etikk)
4) 2. Vinklinger på etiske grunnspørsmål.
i) (og deres praktiske sider)
5) individual-etikk kontra sosial-etikk.
6) deskreptiv etikk / normativ etikk
7) sinnelags-etikk / konsekvensetikk
8) Lov-etikk / situasjons-etikk
9) 3 Erkjennelses-teoretisk grunnsyn
10) Del B Presentasjon av universalistisk etikk.
11) 4. Tre veier til erkjennelse av det uungåelige personlige motiv.
12) beslutningsteori
13) H-analyse
14) Kan verdier begrunnes logisk?
15) Verdi-typer (instreumntell, nytterverdi, egenverdi)
16) Mål og mål-strukturer
17) Hva gir reell egenverdi? (mentale, sosiale og fysiske resurser ?)
18) Myten om den upersonlige beslutning (konklusjon)
19) 5. Den menneskelige natur
20) har mennesket instinkter?
(a) (sosiale/ego-drifter, all vår atferd vitner om bakenforligende instikter)
21) hvor kommer de menneskelige instinkter fra?
22) den darwinistiske forklaring
23) den kristne forklaring
24) motsetningsfylte strategier / sublimasjon
25) utviklingen av verdier i individet
(1) behov/motiv
ii) identifikasjon
26) har mennesket fri vilje?
27) 6. De to motpoler.
28) Mennesket i natur-tilstanden.
29) Enda værre tilstander., onde samfunns-strukturer kan sette mennesket i en enda værre tilstand enn natur-tilstanden)
30) Visjonen om det fullkomne samfunn.
31) Konklusjon: etikken er viktig.
32) 7. Hvem er "min neste"? (hva etikk egentlig handler om)
i) (presentasjon av hva jeg mener er moralsk gode og onde handlinger, rett og galt , hva som til syvende og sist er verdt å ta hensyn til.
33) 8 Rettferdighet
34) Hva er rettferdighet
35) Gjengjeldeses-prinsippet
36) Fokus på begrepet Straff
37) avskrekking kortsiktig (se 18.3.6)
38) Ansvar
39) Hva er ansvar, hvilken vei peker ansvarets pil?
40) Hva innebærer ansvar?
41) Fraskrivelse av ansvar (kan lydighet noensinne bli ubetinget?)
42) erstattes med formynderi?
43) 8. Hva blir konsekvensene ev denne etiske tenkemåte?
44) menneskets avmakt kommer til syne
45) etikk, også for oss tvilere
46) Rettferdiggjørelse av ondskap blir umulig
47) 9. En karakteristikk av kristen etikk.
48) Grunntrekk i kristen etisk tenkning.
49) Det kristne syn på mennesket og Gud
50) Den kristne visjonen om det fullkomne samfunn.
51) Det kristne syn på verdi-begrunnelse (agabe og eros)
52) Det kristne syn på rettfedighet og ansvar.
(i) (her kommer også det kristne syn på straff inn)
53) Det kristne etiske monopol. (kun den kristne kan begrunne sine verdier objektivt)
54) Ideer om bakrunnen for den kristne etikk
55) Kristen etikk satt i et kritisk lys.
56) interne kristne debatter
1. -situasjons-etikk
57) hva avgjør egentlig frelse/fortapelse?
58) i spenningsfeltet mellom det upersonlige/ verdi-frie og det personlige og indelige.
59) mellom autoritet og selvstendighet
60) mellom dogmer og følelser
61) forherligelse av middlet
62) Del C praktisk etikk
63) yrkesetikk
64) Vitenskap og etikk
Disposisjon Refleksjoner angående den menneskelige natur
1) A UTGANGSPUNKT
2) A.1 INNLEDNING
3) A.2 DEN FILOSOFISKE BASIS
(1) A.2.1 BESLUTNINGSTEORI
(2) A.2.1.1 LITT ARGUMENTASJONS-TEORI
(3) A.2.1.2 BESLUTNINGS-PROSESSEN
(4) A.2.1.3 KONSEKVENS-ANALYSE
(5) A.2.1.4 BESLUTNINGER PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG
ii) A.2.2 H-ANALYSE 20
iii) A.2.3 SAMMENHENGEN MELLOM BESLUTNINGS-TEORIEN OG H-ANALYSEN 23
iv) A.2.4 ERKJENNELSESTEORI 25
(1) A.2.4.1 SYV VEIER TIL UVITENHET 26
(a) A.2.4.1.1 HVA ER SANNHET? 26
(b) A.2.4.1.2 AUTORITATIV SANNHETS REFERANSE. 28
(c) A.2.4.1.3 INDUKSJON OG DEDUKSJON 29
(d) A.2.4.1.4 DEN HYPOTETISK DEDUKTIVE METODE 31
(e) A.2.4.1.5 SEMANTISKE BETRAKTNINGER 33
(f) A.2.4.1.6 INFORMASJONS-FORVRENGING 34
(g) A.2.4.1.7 VED FORNUFTENS GRENSER 34
(2) A.2.4.2 MER OM AGNOSTISK LIVSANSKUELSE 35
(a) A.2.4.2.1 HVA ER VITEN? 35
(b) A.2.4.2.2 DAVID HUME OM SLUTNINGER MELLOM ÅRSAK OG VIRKNING 36
(c) A.2.4.2.3 HVILKE KRAV SETTER VI TIL BEVIS? 36
(3) A.2.4.3 NÅR MENNESKET SKAL ERKJENNE SEG SELV 38
4) B MENNESKETS NATUR SETT FRA EN BIOLOGISK SIDE 40
5) B.1 DARWINISTISK FORKLARING PÅ MENNESKETS ATFERD 40
6) B.2 FRA ARV TIL ATFERD 47
i) B.2.1 MENNESKETS DRIFTER 49
(1) B.2.1.1 HVA ER EN DRIFT? 49
(2) B.2.1.2 EVOLUSJONISTISK FORKLARING PÅ DRIFTENE 50
(a) B.2.1.2.1 LIVSDRIFTER OG DØDSDRIFTER? 50
(b) B.2.1.2.2 ALTRUISME OG SOSIAL ATFERD 52
(c) B.2.1.2.3 DIFFERENSIERING. 54
7) B.3 FORKLARING PÅ NOEN ADFERDS-MØNSTRE HOS MENNESKET 56
i) B.3.1 VIRKNINGEN AV DEN SEKSUELLE SELEKSJONS-MEKANISMEN 56
ii) B.3.2 EN DEL PRAKTISKE EKSEMPLER 61
(1) B.3.2.1 LEK 61
(2) B.3.2.2 SPORT 61
(3) B.3.2.3 KARRIERE 62
(4) B.3.2.4 FORSKERTRANGEN 63
(5) B.3.2.5 EIENDOM OG TERRITORIER 63
(6) B.3.2.6 KUNST OG ESTETIKK 64
(a) B.3.2.6.1 SOSIAL STATUS 65
(b) B.3.2.6.2 SEKSUELL TILTREKNINGSKRAFT. 66
(c) B.3.2.6.3 GRUPPE TILHØRIGHET. 67
(7) B.3.2.7 HUMOR 67
(8) B.3.2.8 VEMMELSE 68
(9) B.3.2.9 KULTURER 68
(10) B.3.2.10 BLUFERDIGHET 70
(11) B.3.2.11 KRIG 71
(12) B.3.2.12 SJALUSI 74
(13) B.3.2.13 GRUPPEDANNELSE 75
(14) B.3.2.14 LEDELSE OG LYDIGHET 77
(15) B.3.2.15 LOVER OG REGLER 82
8) C MENNESKETS NATUR SETT FRA EN PSYKOLOGISK SIDE 84
9) C.1 FORKLARINGEN PÅ MASLOWS BEHOVS-HIERARKI 84
i) C.1.1 DE FYSIOLOGISKE BEHOV. 85
ii) C.1.2 BEHOV FOR TRYGGHET. 86
iii) C.1.3 BEHOV FOR SOSIAL TILKNYTNING. 86
iv) C.1.4 BEHOV FOR ANERKJENNELSE OG RESPEKT (STATUS) 87
10) C.2 BEVISSTHET 89
i) C.2.1 HVA ER BEVISSTHET? 89
ii) C.2.2 HVORDAN OPPSTÅR BEVISSTHET? 91
iii) C.2.3 HVORDAN FUNGERER BEVISSTHETEN? 98
iv) C.2.4 HVA ER FØLELSER (EMOSJONER)? 100
11) C.3 HOVEDTREKKENE I FREUDS MODELL AV PERSONLIGHETEN 102
i) C.3.1 ID: DEN UBEVISSTE PSYKOLOGISKE MANIFESTASJON AV DE FYSISKE BEHOV 102
ii) C.3.2 EGO: DET BEVISSTE FORNUFTIGE "JEG" 104
iii) C.3.3 SUPEREGO: VÅR PSYKISKE AUTORITET, SAMVITTIGHETEN 105
iv) C.3.4 AVBALANSERTE PERSONLIGHETER 105
v) C.3.5 KATEKS OG ANTI KATEKS 106
vi) C.3.6 FORSKYVNING OG SUBLIMERING 107
vii) C.3.7 ANGST 108
viii) C.3.8 EGOAVVERGENE 108
(1) C.3.8.1 FORTRENGNING 109
(2) C.3.8.2 PROJEKSJON 109
(3) C.3.8.3 REAKSJONSDANNELSE 110
(4) C.3.8.4 FIKSERING OG REGRESJON 110
ix) C.3.9 SLUTTPERSPEKTIV 111
12) C.4 KORT OM MOTIV OG MOTIVASJONSMØNSTRE 113
13) D MENNESKETS NATUR SETT FRA EN FILOSOFISK SYNSVINKEL 115
14) D.1 UTVIKLING AV INDIVIDUELLE VERDI-SYSTEMER 115
i) D.1.1 DE TRE TYPER VERDI-PROFILER. 115
ii) D.1.2 IDENTIFIKASJON 116
iii) D.1.3 DEN EGOSENTRISKE PRIORITET 117
iv) D.1.4 EVNEN TIL Å FØLGE OPP DEN REELLE VERDIPROFIL. 118
(1) D.1.4.1 KARAKTER 119
(2) D.1.4.2 MOT 120
(3) D.1.4.3 MODENHET 122
(4) D.1.4.4 PSYKOLOGISK STATUS 126
15) D.2 FORNUFTEN 127
i) D.2.1 KOGNISJON / ERKJENNELSE 128
(1) D.2.1.1 SANSING OG HUKOMMELSE. 128
(2) D.2.1.2 TANKE-OBJEKTER OG ASSOSIASJON 129
(3) D.2.1.3 ANSKUELSESFORMENE. 130
(4) D.2.1.4 TANKEØKONOMI 130
ii) D.2.2 PROBLEMLØSNING (INTELLIGENS OG KREATIVITET) 131
(1) D.2.2.1 VEIEN FRA INSTINKT TIL FORNUFT. 132
(2) D.2.2.2 INTELLIGENS OG KREATIVITET. 133
iii) D.2.3 KULTURELL EVOLUSJON 135
(1) D.2.3.1 BETINGELSER FOR KULTUR. 135
(2) D.2.3.2 MENNESKEKULTUREN 135
(3) D.2.3.3 NOEN SPESIELLE TREKK VED KULTURUTVIKLINGEN. 136
(4) D.2.3.4 DET EKSPONENSIELLE TREKK VED KULTURUTVIKLINGEN. 137
16) D.3 RELIGION 139
i) D.3.1 RELIGIONENS FUNKSJON HOS INDIVIDET 139
ii) D.3.2 RELIGIONENS FUNKSJON I MENNESKESAMFUNNET 141
(1) D.3.2.1 RELIGIONENS INNFLYTELSE PÅ POLITIKK. 142
(2) D.3.2.2 RELIGIONENS INNFLYTELSE PÅ VITENSKAP 143
(3) D.3.2.3 RELIGIONENS INNFLYTELSE PÅ FILOSOFI 145
iii) D.3.3 RELIGIONENS INNFLYTELSE PÅ KUNST OG KULTUR 147
17) D.4 NATURTILSTANDEN 149
i) D.4.1 NATURTILSTAND OG MENNESKESYN 149
ii) D.4.2 NATURTILSTANDEN I ET VIDERE PERSPEKTIV. 150
18) D.5 HVA ER DET SPESIFIKT MENNESKELIGE? 152
i) D.5.1DET TRADISJONELLE KRISTNE SYN PÅ MENNESKETS PLASSERING I FORHOLD TIL RESTEN AV NATUREN. 152
(1) D.5.1.1 DEN DOGMATISKE BASIS. 152
(2) D.5.1.2 OPPRINNELSEN. 153
(3) D.5.1.3 MENNESKETS VERDI OG SPESIELLE FORHOLD TIL GUD. 154
(4) D.5.1.4 OPPDRAG OG RANGERING. 156
ii) D.5.2 SKISSE AV EN DEL VITENSKAPELIGE DISIPLINERS SYN PÅ FORSKJELL PÅ MENNESKE OG DYR. 156
(1) D.5.2.1 NÅR EKSISTERTE MENNESKETS OG MENNESKAPENES FELLES FORFEDRE?. 156
(2) D.5.2.2 HVOR STOR ER DEN GENETISKE FORSKJELLEN? 158
(3) D.5.2.3 ANATOMISKE LIKHETER OG FORSKJELLER. 159
(4) D.5.2.4 PREGES MENNESKER OG DYR AV FUNDAMENTALT FORSKJELLIGE DRIVKREFTER? 162
(5) D.5.2.5 GYLDIGHETEN AV ANALOGIER MELLOM MENNESKER OG DYR. 168
19) D.6 HAR MENNESKET FRI VILJE? 171
i) D.6.1 TEOLOGER (ELLER GUD?) I HARDT VÆR 171
(1) D.6.1.1 HISTORIKK 171
(2) D.6.1.2 DEN BESTE AV ALLE VERDENER? 172
(3) D.6.1.3 BORTFORKLARINGEN AV ROM 9, OG ANDRE FORPLIKTENDE DOGMER 177
ii) D.6.2 HVA ER VILJE? 198
iii) D.6.3 HVA ER FRI VILJE? 199
(1) D.6.3.1 FRAVÆR AV TVANG / MULIGHET TIL Å VELGE 200
(2) D.6.3.2 VILJEN ER AKAUSAL 200
(a) D.6.3.2.1 DETERMINISME 200
(b) D.6.3.2.2 TILFELDIGHETS-KOMPONENTENE I VÅR HJERNE 204
(c) D.6.3.2.3 LØSER DETTE PROBLEMET? 207
(3) D.6.3.3 VILJEN ER SELVKONTROLLERENDE 207
(4) D.6.3.3.1 KANTS SYN PÅ MENNESKETS FRIE VILJE. 207
(a) D.6.3.3.2 FORSKNING I GRENSELAND 209
(b) D.6.3.3.3 LØSER DETTE PROBLEMET? (DET ENDELIGE SVAR) 214
(5) D.6.3.4 BESKRIVELSE AV MENNESKETS VALG VHA. TANKE-OBJEKT-MODELLEN 215
(6) D.6.3.5 HVA SKAL VI EGENTLIG MED FRI VILJE? 217
(a) D.6.3.5.1 ER FRI VILJE EN FORUTSETNING FOR ANSVAR? 217
(b) D.6.3.5.2 FELLESTREKK VED MENNESKELIG VILJE. 218
(c) D.6.3.5.3 ER MENNESKENE HERRE OVER SIN EGEN SKJEBNE? 219