Det privilegerte menneske
Begrepet privilegium har opphav fra historisk tid i samfunn hvor man regulerte rettigheter og goder via privilegier. I de fleste samfunn er slike systematiske og lovbeskyttede rettigheter avskaffet. Når jeg snakker om privilegium så snakker jeg mer generelt om det å ha tilgang på goder man ikke har fortjent eller har rett til på noen måte.
Da vil jeg begynne med å reflektere over et nærmest motsatt beslektet begrep, nemlig elendighet. Dette henger sammen. Historien i Jobs Bok er kjent for de fleste. Job var en rik og vellykket mann. Men ulykke på ulykke rammet ham helt til han satt på bar bakke, syk, fattig og elendig. Det var da spørsmålet kom opp om det var han selv eller hans foreldre som hadde syndet. Datidens syn på mennesker og deres forskjellige suksess her i livet hang sammen med en enkeltes handlinger, summert sammen med forfedrenes handlinger. Slik kan man avskrive den elendige med at dette er hans egen fortjeneste. En slik oppfatning kan tjene flere formål. For det første kan man fraskrive seg ethvert ansvar i forhold til den elendige. For det andre kan det brukes til å dempe enhver form for medlidenhet. For det tredje, kan de mer privilegerte mennesker rettferdiggjøre og smykke seg med sin egen suksess ved å sole seg i andres elendighet. Men Jobs Bok er genial. I sær når man tenker på at dette er flere tusen år gamle tanker. For bak kulissene utspilles det et helt annet drama, som menneskene ikke har noen forutsetninger for å vite om. Job blir en tilfeldig brikke i dette spillet. Han dras med i dette uten anelse om noe som helst. Jobs bok har sikket mange gode moralske poenger, men akkurat dette poenget, at mennesket ikke fortjener sin elendighet er etter min mening et moralsk nybrottsarbeid av dimensjoner.
Refleksjonene opp mot det privilegerte menneske er åpenbart. Det kan være mange forhold som avgjør om vi mennesker opplever suksess eller katastrofe, status eller elendighet. Min refleksjon er uansett at når vi går i dybden på dette så ender vi alltid opp i forutsetninger som vi ikke har hatt muligheter til å påvirke. Moralen er forholdsvis enkel, det handler om å øke den elendiges selvfølelse. Og det handler om å dempe ethvert tilløp til misbruk av privilegier i forhold til å utvikle arroganse og en eksklusiv etisk livsholdning. Forskning antyder at mennesker som kommer til rikdom eller suksess ofte utvikler en følelse av «berettigelse». Sannsynligheten for at man blir mer selvsentrert og egoistisk øker med økende rikdom. Og selvsagt mangler det ikke på kreativitet i forhold til å rettferdiggjøre egen forrang foran andre.
I kontrast aksepterer ikke empatisk etikk på noen måte degradering eller forakt av mennesker på bakgrunn av egenskaper. Det som gjør mennesket etisk verdifullt ligger utenfor dette og langt utenfor det sosiale spill. Det privilegerte mennesket har på ingen måte noen objektiv fortjeneste i sin suksess. På samme måte har det elendige mennesket ingen objektiv fortjeneste i sin elendighet. Empatisk etikk handler om retten til å bære sin egen tilstand med verdighet. Er man privilegert, skal man ha et ydmykt forhold til dette og øve seg opp i å la være å forakte eller utrykke nedlatenhet over mennesker som ikke er fullt så privilegerte. Men på samme måte kan denne filosofien hjelpe det elendige mennesket til å bære sin elendighet med verdighet, se på seg selv som verdifull, utvikle sin selvfølelse og være rik på sin måte likevel.
Det privilegerte mennesket må bære sitt privilegium med modenhet og ansvar. Hva innebærer så et slikt ansvar? Det kommer selvsagt an på hvilket privilegium det er snakk om. Men ofte er det sammenheng mellom privilegium og mulighet til å utøve makt over andre. Å bære sitt privilegium med ansvar innebærer at når man utøver denne makten, så gjør man det ikke med utgangspunkt i forestillinger om egen fortjeneste eller overlegenhet. Man innser at tilfeldigheter gjør at rollene ikke er byttet om. Den utøvelse man gjør må være etisk forsvarlig på en slik måte at de berørtes verdighet ivaretas optimalt. Beslutningene må være rasjonelle. Og de som berøres har krav på å høre ærlige begrunnelser og prioriteringer, og gjerne også beklagelser, der det er på plass.
Modenhet i dette tilfellet vises best ved at mennesker som kommer til rikdom eller suksess ikke forandrer seg i negativ retning på den måten at man blir hoven, nedlatende og arrogant. Et menneske som endrer holdninger til kolleger og venner, ja kanskje bytter ut vennekretsen fordi man har suksess viser med det at det ikke har den modenhet som skal til for å bære dette på en verdig måte. Modenhet oppnås ved hjelp av å ha reflektert grunnleggende over disse tingene på forhånd. Det sies at det skal sterk rygg til å bære gode dager. Den sterke ryggen, består i høy grad av modenhet.