En generell beskrivelse av begrepet finner du i figuren under og her. Dette er bare mine kommentarer til det.  Da jeg, som ung, kastet meg over filosofien ble jeg sannsynligvis ganske influert av tenkemåten. Jeg har akkurat sittet og gjennomgått mine refleksjoner vedrørende erkjennelsesteori og her ser jeg også at innflytelsen har gjort seg gjeldende. Det viser seg jo at dialektikken er en god måte å fremstille utvikling på. Man identifiserer hvilke motsetninger som får bryne seg mot hverandre og hvilket produkt dette skaper. Men det er vesentlig å poengtere at tenkemåten er og forblir en tenkemåte, og ikke noe selvstendig eksisterende som alt tvinges til å adlyde.
Karl Marx bruk av dialektikken ble jo en slags ortodoksi innenfor diverse kommunistiske miljøer. Dette endte jo i en skandale i det gamle Sovjetunionen, da den ukrainske biologen Trofim Lysenko fikk gjennomslag for en egen dialektisk utgave av Lamarckismen og at den skulle dominere landbruket og all biologisk forskning.  Dette er jo en ekstra påminnelse om at forsøke på å universalisere en tankemåte som har gitt suksess på ett område til å gjelde alt og være en integrert del av naturen.

Jeg tenker at det på et skjematisk vis er mulig å tegne inn en viss dialektisk tankegang inn i evolusjonen. Det har jeg forsøkt på her. Men mest av alt tror jeg dialektikken passer best i forbindelse med analyse av samfunnsprosesser, sosiale prosesser og mentale prosesser.