Eksklusiv etikk
Defineres som en etikk som sorterer individer med evne til livskvalitet, både innenfor og utenfor den moralske sirkel. Dette åpner for den etisk singulære muligheten at det blir mulig å skape lidelse uten at det betegnes som etisk galt. Sagt med andre ord, så blir det etisk akseptabelt å utelukke enkeltindivider med evne til livskvalitet fra ethvert beslutningsregnskap.
Nå kan man kanskje si et det finnes grader av dette også. Om vi analyserer Nazismen så oppdager vi at deres rasefilosofi graderte rasene på skala av verdighet/mindreverdighet. I forhold til definisjonen over så handler det om at graden av vektlegging av individers livskvalitet varierer med rase eller etnisitet. Det er dette jeg vil kalle en mer presis definisjon av begrepet rasisme. Men selvsagt finner vi eksklusiv etisk praksis i mange andre sammenhenger. Jeg er usikker på om noen har formulert en systematisk etisk teori som kommer inn under kategorien eksklusiv. Det er mulig man kan finne noe slikt i arbeidene til Friedrich Nietzsche eller Martin Heidegger, som begge hadde ideer som inspirerte Nazismen. Men oftest handler denne etikken lite om teori, men heller om praksis i form av oppfatninger, politiske standpunkter og praktisk handling eller politikk. Der å tilnærme seg dette på en mer prinsipiell måte kan kanskje, i så måte være en øyeåpner for noen. Utenom Nazismen så finnes det utallige varianter av denne type sortering. Nazismen sorterte på rase eller etnisitet. Men vi finner da også mengder av eksempler på andre sorteringsvariabler. Eksempler kan være venn/fiende, nasjonalitet, skyldig/uskyldig, frelst/fortapt, muslimer/vantro, overklasse/underklasse osv.
Nå må vi heller ikke falle i den grøften å tro at vår tids humanistiske tenkning er helt fri for denne type tankegods. Her vil jeg spesielt trekke frem menneskerettighetene. Det er få som i dag ikke aksepterer dette. Menneskerettighetene er basert på et universalt begrep om menneskeverd. Men å opphøye dette til å bli en slags universal formel blir feil på flere måter. For det første faller dyrene utenfor, for det andre ville en slik humanuniversalisme bryte sammen i det vi kom i kontakt med utenomjordiske vesener som utvilsomt er på vårt mentale stadium, eller over. For det andre vil vi få problem den dagen skulle komme at vi evnet å gi kunstige innretninger av type robot eller datamaskin evne til livskvalitet. Min analyse av bevissthet utelukker ikke en slik mulighet.
Eksklusiv etikk er som regel mentalt nærsynt og preget av den egosentriske prioritet. Dermed kan den også avdekkes og påpekes å være egoistisk, et forsvar for egoet, retorisk og neppe holdbar som etisk posisjon.
Empatisk etikk står i kontrast til dette. Det er ingenting et individ kan være eller gjøre som får det til å tape sin etiske verdi. Og den etiske verdien er utgangspunktet for hvordan man behandler hverandre. Dermed blir denne formen for etisk eksklusivitet umulig.