Alle individets bevisste handlinger er motivert. Det vil si vi har et formål med handlingen. Det er noe vi forsøker å oppnå. Men formålet behøver ikke alltid å være så lett å få øye på for utenforstående. Et intelligent individ kan sette sammen en rekke handlinger som alle bare er midler til å oppnå et overordnet mål. Hvert enkelt delmål kalles da gjerne for instrumentelle mål. Intelligensen avgjør forekomsten av «midler» i et individs handlingsmønster. Av arter som bruker midler kjenner vi stort sett bare primater, dvs. aper og mennesker. De fleste arter oppfatter vi stort sett bare å handle direkte motivert av følelser. Følelsene er genenes språk direkte til det handlende individ. Dyr flykter fordi de er redde, jakter fordi de er sultne og parrer seg fordi de er kåte. Intelligensen er programmert inn i genene, men utenfor dyrets bevissthet. Atferdsmønstret er preget av det eneste «formålet» naturen kan skilte med, nemlig genenes utbredelse. Men dette er en naturlig prosess, basert på årsak virkning. Genenes «formål» eksisterte ikke før menneskene kom og kunne analysere dyrenes atferd for dermed å oppdage genenes «skjulte agenda». Men det enkelte dyreindivid ser kun sine egne formål. Det drives av den følelsesmessige programmeringen som er utviklet av det naturlige utvalg har gitt.

Det er kun i menneskets bevissthet midler eksisterer i stor utstrekning. Det vil si at vi er i stand til å utføre en rekke enkelthandlinger som ikke nødvendigvis gir noen tilfredsstillelse i seg selv, verken av mentale eller fysiske behov. Tvert imot kan handlingen oppleves som ubehagelig. For eksempel en ensidig jobb ved et samleband i en fabrikk. Vi er i stand til å gjøre det fordi vi ønsker penger. Men penger er også midler. De blir alltid omsatt for å oppnå mål. Målene kan avdekkes ved h-analysen, og da er vi alltid tilbake igjen til genenes diktat.