Livsoverskudd
Tenk deg at du sitter i en båt som lekker på utallige steder. Vannet siver inn i strie strømmer. Du har en håndpumpe og med den er du i stand til å pumpe ut like mye vann som det strømmer inn. Om du slapper av vil vannet stige så fort at du mister kontrollen og båten synker. Tenk deg en som er dobbelt så sterk som deg i samme situasjon. Han pumper vannet så pass fort ut at han har tid til å springe rundt og tette hull uten at han mister kontrollen. Jo flere hull han får tettet desto bedre tid får han til å tette enda flere hull. Etter hvert får han tid til å holde på med masse annet. Vaske, rydde og pynte i båten. Dette kan sammenlignes med det å ha livsoverskudd. Det handler om aktiviteter som ikke er nødvendig i forhold til overlevelse, men som ofte kan styrke individets stilling på sikt, ofte via det sosiale spill. Mennesker som har mer ressurser enn det som er nødvendig for den rene overlevelse har livsoverskudd. Livsoverskudd er nødvendig for utvikling av kultur og sivilisasjon. Det er også vesentlig for innovasjon. Veldig mye av menneskets livsutfoldelse er et resultat av livsoverskudd. Det å signalisere livsoverskudd er en variant av handicapprinsippet. Det vil si at mennesker oppnår sosial og biologisk attraktivitet ved å sende ut slike signaler. Dermed blir slike egenskaper gjenstand for den seksuelle seleksjonsmekanismen. Det finnes utallige er eksempler på denne type atferd blant mennesker. Det har både positive og negative effekter. Det viktigste positive er nok at utvikling av den menneskelige sivilisasjon neppe hadde kunne skje uten denne type atferdsmønster. Det negative er unødvendig høy bruk av ressurser og sosial ulykke for de som ikke når opp i denne konkurransen.
Livsoverskudd er en vesentlig forutsetning for utvikling. Barn er helt avhengig av livsoveskudd for å kunne utvikle sine ferdigheter. Dette kommer til utrykk gjennom at foreldre og individer ivaretar barnets fundamentale behov på en slik måte at barnet får tid til å leke og utforske verden. Barnets lekende aktiviteter er utrykk for livsoveskudd. Men samtidig er dette, helt nødvendige aktiviteter som forberedelse på de utfordringer livet senere har å by på. Dette kan også observeres i dyreverden. Hundevalper og kattunger leker fordi de har lyst og masse energi. Men samtidig er leken deres utdannelse til voksenlivet.
Vi mennesker har potensiale i oss til å leke hele livet. Og mange av oss vil gjøre det dersom ikke hverdagslivets krav overvelder oss. Og når vi gjør det så utvikler vi kompetanse, evner og ferdigheter som senere kan komme til nytte og hjelpe oss videre fremover mot nye høyder.
Man kan selvsagt gjøre seg noen etiske refleksjoner på dette:
1) Hvordan disponerer jeg mitt eget livsoverskudd? I dag er fristelsen stor til å forbruke det meste til ren underholdning. Det er fordi underholdningstilbudet i vår tid er nærmest ubegrenset. Selvsagt er underholdning en god måte å slappe av på når man ellers er sliten. Men, kanskje man kunne tjene på å være bevisst på sin egen utvikling. Er det slik at når man passerer 35, har utdannelse, hus, jobb og barn, så starter en rettlinjet, svakt nedadgående livsutvikling hvor man bare lever på det man har oppnådd? Eller kan man utvikle seg personlig hele livet?
2) Å ha livsoverskudd er et privilegium. Mengden livsoverskudd tilhører en del av en personlig livsutviklingsmekanisme som bikker mellom negativ og positiv selvforsterkning. Denne butterfly effekten kan utgjøre forskjellen mellom suksess og katastrofe. Livsvisdommen her er todelt. Er du en katastrofe så kan en slik refleksjon hjelpe på selvfølelsen. Er du en suksess så kan en slik refleksjon hjelpe deg mot å bli for arrogant.
Sannsynligvis kan begrepet overføres også til samfunn, kulturer og sivilisasjoner. Kanskje er kollektivt livsoverskudd en vesentlig forutsetning for utvikling. Kollektivt livsoverskudd betyr at noen i samfunnet blir fritatt fra rene pietistiske aktiviteter. Måten dette ble oppnådd på opp gjennom historien er jo noe vi i dag ofte tar avstand fra. Eksempler kan være:
· Økonomi og urettferdig fordeling av godene
· Religion som innebærer muligheter for presteskap og munkeordener som lever av samfunnets «almisser»
· Klassesamfunn, enten basert på overklasse, eller på religiøse systemer av type kastesystem.
· Slaveri
I dag har vi stort sett et negativt forhold det meste på denne listen. Men, det er ikke utenkelig at slike samfunnsfaser er nødvendige katalysatorer for at sivilisasjonen i det hele tatt skal kunne oppstå. Om vi studerer historien så vil vi oppdage at de eller fleste miljøer som har brakt kulturen fremover, enten i form av filosofi, teknologi, vitenskap, politikk, så har det vært mennesker fra overklassen som har stått for bragdene. Fellesnevneren for alle de systemer som er nevnt over er at det har frigjort mennesker slik at innsats på å overlevelse ikke lengre er nødvendig. Det har frembrakt livsoverskudd og derved muligheter konstruktiv kulturutvikling. Et hederlig unntak er Jesus og kristendommen, som jo i følge tradisjonen startet som en ren grasrotbevegelse. Og kanskje kan slike bevegelser stå for det som er den neste nødvendige fasen i en sivilisasjons mulighet til å komme videre. Når samfunnet er kommet så langt at det blir mulig å heve resten av befolkningen, via utdannelse, teknologi, handel og demokrati. Da må bivirkningene av det gamle klassesamfunnet overvinnes. Det kan skje via revolusjoner og religion. Det som da skjer er at det store flertall for tilgang til goder som igjen frigjør livsoverskudd. Her er igjen en mulighet til igjen å akselerere utviklingen fordi mange flere kan delta i kulturutviklingen.