Naturlighet

Menneskeheten har bare en sann fiende, det er naturen.
Menneskeheten har bare en sann venn, det er naturen.
Menneskeheten har bare en mor, det er naturen.
Men naturen har mange døtre, menneskeheten er bare en av mange.
Og døtrene har kommet og gått, ingen spesialbehandling for menneskeheten.

Om mennesket drømmer å bli et minutt lengre, må det trosse naturen.

Hva betyr naturlighet?

Et forslag kan være at det er en tilstand som er fremkommet uten påvirkning eller manipulasjon. Begrepet er i utgangspunktet svært upresist og fleksibelt. Negasjoner kan være «unaturlig» eller «kunstig». Dersom man antar den oppfatning at mennesket står utenfor, eller over naturen, kan begrepet forstås som all menneskelig inngripen i systemer og prosesser utenfor mennesket selv. Alle produkter som mennesket lager er kunstige. Men da kommer man til rare konklusjoner. En stokk, bearbeidet av en ape for et bestemt formål, er naturlig, mens en tilsvarende stokk laget av et menneske er kunstig. Fotspor etter kaniner er naturlige, mens fotspor etter mennesker er kunstige.

Dersom man oppfatter mennesket for å være en del av naturen blir denne betydningen meningsløs. Da kan begrepet «menneskeskapt» være et mer presist begrep.

I vitenskapen er det noen ganger viktig å observere tingene slik de er uten å påvirke dem på noen måte. Kun på denne måte kan vi få en pålitelig ide om tingenes sanne natur. I denne sammenheng kan man på en fruktbar måte angi at noe er «naturlig», da med den betydning at det er upåvirket av mennesket, noe som gir et riktigere bilde av det vi studerer. Men, det er ikke alltid slik. Utvidet kan man si at man må kjenne alle faktorer som påvirker et system for å unngå feilslutninger. Da inngår også at man nettopp påvirker systemet eller prosessen på en bestemt måte for å oppnå kunnskap.

I daglig debatt kan ofte begrepene «naturlig» og «unaturlig» brukes retorisk. Man kan f. eks. si at det er unaturlig at to homofile menn kysser. Vi mennesker preges i større eller mindre grad av den religion, kultur eller tradisjon vi har vokst opp i. Forhold som bryter med dette lager en slags sosial kortslutning, og vi lett gir stemplet «unaturlig».  I den grad argumentet gir gjenkjennelse av mennesker fra samme bakgrunn, gir det også gjennomslagskraft. Analysen er den eneste måten å gjennomskue det på. Kritiske spørsmål er på sin plass for å belyse dette. Hvorfor er din tradisjon mer naturlig en andres? eller Kan du definere naturlighet? Da er utfordringen å komme med en allmenngyldig definisjon som rammer de forhold man ønsker, uten samtidig å ramme en selv. Svar skyldig her, og argumentet kan forkastes som retorisk.

Konklusjon er at naturlighet er et begrep som skal brukes med varsomhet. Det er svært upresist, og lar seg lett anvende i form av ren retorikk.