På tvilens grunnvoll

Opprinnelig strategi

Litt om bokens strategi.

"Gå ut å gjør alle folkeslag til disipler". Jesu misjonsbefaling gjelder like mye for de kristne i dag som den gang den ble gitt, og kristenfolket misjonerer som aldri før. Moderne hjelpemidler tas i bruk. Alle merker vi det på en eller annen måte, og de fleste av oss har et forhold til det. Noen liker det andre ikke.

Før har jeg hatt en ganske likegyldig holdning til det hele, bortsett fra at jeg aldri sier nei takk til en god diskusjon. I de siste årene har jeg imidlertid fått et stadig større ønske om å kunne forsvare min tvil. Samtidig får jeg stadig høre at jeg skjønner ingen ting. Dette tar jeg alvorlig. Hva er det jeg ikke har skjønt? Hvorfor kan ingen forklare meg det? Her er det tydeligvis en alvorlig kommunikasjonssvikt ute og går. Vi snakker ikke samme språk. Mine innvendinger når ikke inn, og motparten føler det sikkert på samme måte. Den enkleste måten å takle dette problemet på er nok at vi hver på vår side kaller hverandre for håpløse og glemmer det hele. Imidlertid interesserer emnet meg meget sterkt, derfor velger jeg "the hard way", nemlig å lage en skriftlig utredning om emnet. Jeg forsøker da å ta direkte utgangspunkt den før nevnte problemstillingen. Hovedstrategien blir da å legge frem stoffet som en tretrinns rakett:

1.    Åpne leserens sinn for en ekte dialog
Antyde bedre måter å kommunisere på, samt bygge opp et begrepsapparat for den videre diskusjon.

2.    Benytte denne åpningen til å presentere meg selv, mine verdier og mine mål.

3.    Beskrive hvordan jeg oppfatter den kristne tenkemåte, samt komme med kritiske innvendinger.

Dette gir boken en naturlig tredeling:

 

A.   Konstruktiv diskusjon

B.   Grunnfilosofi

C.   Tanker og oppfatninger angående det kristne livssyn

 

Del A: Konstruktiv diskusjon

Her er det nærliggende at det er selve måten vi kommuniserer på som er feil. Altså det første vi må gjøre er altså å finne bedre metoder å meddele oss på. Som oppvokst i et kristent miljø har jeg hatt anledning til å observere og analysere utallige religiøse diskusjoner. Selve temaet diskusjon har etterhvert opptatt meg en del. Jeg tror at det viktigste kriteriet for vår personlige utvikling er samvær og kommunikasjon med andre mennesker. Jeg vet at jeg på den tradisjonelle måten ikke har mulighet til og nå frem med mine tanker. Derfor er del A i hovedsak viet temaet diskusjon.

 

Del B: Grunnfilosofi

Når vi har lært å kommunisere kan vi lære å kjenne hverandre. Vi kan få et innblikk i hverandres tankeliv. Når man snakker livssynsspørsmål med et menneske ser man som oftest bare toppen av isfjellet. Under ligger det et hav av tanker, følelser og resonnementer. Det er disse som er grunnlaget for menneskets totale livssyn. For å få en noenlunde forståelse for en persons standpunkter, må vi gå mye dypere enn bare ned til overflaten. En debatt om de spørsmål som tas opp i denne boka kan ikke avgjøres ved hjelp av noen timers konfrontasjon. Her kreves det åpne sinn og en masse tålmodighet.

I del B forsøker jeg å beskrive hvordan jeg ser på livet. Det er først og fremst mine tanker om oss mennesker, verden omkring oss og mine idealer som jeg tar opp her. De fleste av mine beviste meninger i del C kan spores tilbake, og begrunnes v.h.a. de tanker jeg her gir uttrykk for i denne delen. Del B representerer derfor min grunnleggende filosofi, eller grunnfilosofi.

 

Del C: Tanker og oppfatninger angående det kristne livssyn

Som tidligere nevnt, bekymrer det meg at jeg ikke skjønner de vesentlige grunntanker innen kristen tenkning. Jeg kan da heller ikke uttale meg så mye om den. Det jeg kan gjøre, er å beskrive min oppfatning av denne type tenkning. I del C  har jeg strukturert stoffet i en såkalt "omvendings-modell". Jeg prøver her å beskrive min oppfatning av den kristne tenkning innenfor hver modul, og deretter mine egne kritiske innvendinger. Det er m.a.o. snakk om oppgjør med min adventistiske barnelærdom. Dette oppgjøret bygger på filosofi, begreper og teknikker A og B. Stoffet her kan bare forstås på bakgrunn av del A og B. Mange av begrepene er selvkonstruerte, derfor kan det by på en del problemer å hoppe rett til del C. Dersom man er uenig i stoffet i del A og B vil mye av diskusjonen i del C være bortkastet. Uenigheten kan da gå på slike spørsmål som anvendelse av logikk på religiøse spørsmål, eller det kan være uoverensstemmelse i våre mål og verdisyn. Slike uoverensstemmelser er svært vanskelig å diskutere, det er som å diskutere smak og behag. Dersom jeg ikke kan anvende logikk mister jeg så og si ethvert fotfeste. Tilbake står intuisjon, noe jeg har svært lite av. Her har jeg lite å stille opp.  Ved hjelp av å strukturere stoffet på denne måten håper jeg å skape grunnlaget for en type dialog, jeg lenge har savnet.

Mine oppfatninger kan selvsagt bero på til dels store misforståelser. Grunnen til at jeg skriver denne delen er nettopp å få avdekket slike misforståelser. Jeg håper derfor at kristne som leser boka kan oppfatte disse og korrigere meg. Kanskje jeg også en gang oppfatter det jeg ikke skjønner. Det står jo så pent i skriften at "Den som leter han skal finne".