Samfunnspanikk

Jeg kom tilfeldigvis over serien Häxornas Tid på Youtube. Skal man lære om mennesket og menneskets natur så kan dette være en av de tankevekkende områder å kikke inn i. Serien med Jan Guillou som guide er i fem deler. Den omhandler hekseprosessene i Sverige på 1600 tallet, som var blant de mest omfattende i Europa, inkludert den dystre rekorden i antall henrettede hekser på en dag. Menneskets natur er den samme i dag som på 1600 tallet. Det er kun kulturen som har forandret seg, forhåpentligvis til det bedre. Men Jan Guillou er ikke den eneste som ser parallellen mellom hekseprosessene på 1600 tallet og på det overgrepshysteriet som gikk som en farsott over den vestlige verden i på 80-90 tallet. Dette tar han opp i siste del av serien. Her går han inn i Bjugn saken som jo opplagt har klare paralleller. Og det er disse parallellene jeg er interessert i fordi, det som er fellesnevneren her, er jo det som utgår fra den menneskelige natur. Og det er jo dette vi bør lære om, slik at vi kan gjenkjenne det, og utvikle strategier og innretninger i samfunnet som kan forhindre slike panikker i fremtiden. For det handler jo selvsagt ikke bare hekser og pedofile. Dette er nok bølger som i varierende grad kan skylle over kulturer nå og da. Da svartedauden kom på 13-hundretallet var det jødene som fikk skylden. De ble beskylt for å forgifte brønner. Og det handlet ikke bare om mistenksomhet. 350 jødiske menigheter ble utryddet i massakrer som følge av slike beskyldninger. Går vi enda lengre tilbake har vi jo fortellingen om Sodoma og Gomorra i Bibelen. Det er jo nærliggende å tolke i retning av at dette dreier seg om homofili. Det er jo derfra vi har fått uttrykket «sodomi». Ulykken rammet Sodoma og Gomorra fordi Gud ikke lengre kunne holde ut deres «avskyelige» synder. Følgelig ble skylden for den ulykken som rammet disse byene lagt på innbyggernes «fordervede» tilstand. I dette ligger det et kraftig signal om at det ikke er alt Gud, eller gudene tolererer. Det betyr også at mennesker som driver med aktiviteter som man frykter kan oppildne gudenes raseri blir gjenstand for kulturens sanksjonsapparat. For om man ikke holder kulturen «ren» så kan altså slike synder ende opp med å nedkalle gudenes raseri, i form av sykdom, ulykker og enorme naturkatastrofer. Slike forestillinger blir det fort panikk av.

Dirtyfiseringen dreier seg ofte om sex, eller om såkalt unaturlig sex. I Häxornas tid listes noen av disse syndene opp. Det kan dreie seg om:

1)   Utroskap

2)   Sex med dyr eller fremmede vesener

3)   pedofili

4)   Onani

5)   Homofili

Og det panikken dreier seg om er å hindre at omfanget av dette vokser seg så stort at gudenes vrede tennes. Og dette er handler ikke bare om irrasjonelle forestillinger i fremmede kulturer i en fjern fortid. Dette er forestillinger som er høyst levende i den kristne verden selv den dag i dag. Etter tsunamien i 2004 kom mange kristne med advarsler og beskyldninger. Her er et eksempel:

Make no mistake about it, this was no accident or freak of nature. This was a warning, a reminder or, shall I say, a 'word' from God. The first thing most of us say is, 'Those things happen in third-world countries.' Well that's just another way of saying that we have been blessed -- so far. These tsunamis should make us realize that we are one world, one people, living under the mercy of one God. Don't think that because we are living in the high-tech, modern world that our technology makes us special or will protect us from all evil. Believe it or not, God still rules.[1]

Parallellene mellom hekseprosessene på 1600 tallet og overgreps-panikken på 80-90 tallet er mange og slående:

1.    Stort innslag av forestillinger om «unaturlig sex»
En sentral del av forestillingene om hekseprosessene var at heksene hadde regelmessige orgier, enten det var i «Blåkulla» eller «Bloksberg». I dette inngikk også sex med djevelen. Det var også forestillinger om at barn ble introdusert til dette ved at heksene tok dem med på slike orgier, hvor de enten ble vitne til dette, eller også dratt med i dette.
Overgrepshysteriet inneholder også, i sine verste utslag forestillinger om pedofilringer, mektige menn og ritualer, sex med, og ofring av barn, og gjerne også kannibalisme.

2.    barn taler alltid sant
Barnevitner hadde en sentral rolle i bevisføringen av dette. Prester og teologer hevet at de ukritisk skulle anses som troverdige sannhetsvitner. I hekseprosessene ble dermed også barns utsagn i stor grad tatt ukritisk til, etterretning.
Under overgrepshysteriet hevdet psykologer og hjelpeapparat mye av det samme. Dette kunne jo handle om å få slutt på at barn som kom med slike historier ikke ble trodd. Men fra dette utviklete det jo seg til en ideologi om at barn alltid skulle bli trodd, ukritisk.

3.    Manipulerende forhør
Under hekseprosessene ble barn utsatt for lange og harde forhør, gjerne av ivrige prester som manipulertes og halte og dro. Det som er interessant er at det ofte handler om en barriere, hvor barns første intuisjon er å benekte påstander som ikke er sanne, men at de etter press og manipulering kommer gjennom denne barrieren og oppdager at de gleder forhørslederen dersom de former sine svar etter det han eller hun tydeligvis ønsker. Dette kan sette i gang barns fantasi og kreativitet, og det hele ender med en flom av forestillinger som forhørsleder skaper konsistens i slik at historien henger sammen. Her kan selvsagt noen barn oppdage at de faktisk har makt til å manipulere tilbake, og til tider manipulere sine omgivelser. Det kan også skje at det skapes falske minner, slik at barnet faktisk begynner å tro på sine egne fantasier.
Disse fenomenene ser vi både i hekseprosesser og i overgrepssaker. I begge tilfeller kan en plausibel argumentasjon være at dette er noe barnet ikke kunne vite om eller komme på av seg selv. Forskning har antydet at forhørsledere ofte ubevisst eller uforvarende kan gi fra seg informasjon som er nok til at den som blir forhørt kan gripe fatt i og spinne opp historier rundt. Under hekseprosessene ble det argumentert med at barn umulig kunne kjenne slike detaljer som de beskrev fra sine opplevelser i Bloksberg. Men det de ikke tok i betraktning var at disse forestillingene jo levde og åndet i barnekulturen, godt inspirert av foreldre og andre voksne ved middagsbordet, eller prestens taler i kirka. På samme måte kan barns kunnskap om voksen sex bli brukt. Men igjen ville nok vi voksne kunne bli formørket dersom vi fikk innsyn i hva som lever og ånder av slike forestillinger i en lukket barnekultur. En kultur som er lukket fordi det er så sterke tabuer involvert.
Her er et eksempel på et barn som utsettes for utilbørlig press. I denne saken ble det i ettertid konstatert at ingenting hadde skjedd.

4.    Uvitenskapelig tilnærming /tunnelsyn/konspirasjonsteorier
På 1600 tallet var ikke den vitenskapelige metode fullt utviklet. Menneskets naturlige måte å søke kunnskap på er på mange måter i konflikt med den vitenskapelige metoden. Det er jo mye derfor den vitenskapelige metoden tvang seg frem. For den naturlige metoden er å starte med en forestilling og deretter søke bekreftelser på denne. Dette fører til utallige sprikende og usammenhengende forestillinger, og alt er i motstrid med alt. Den skaper altså en subjektiv virkelighetsoppfatning som man kan bruke resten av livet på å forsvare mot alle andres forestillinger. Og dette forsvaret går jo på å tolke alt som bekreftelse på at «mine forestillinger er rett». Det er det jeg kaller for kunnskapens gravitasjonslov. Her starter man med en hypotese og søker aktivt etter bekreftelser på denne. Den vitenskapelige metode er motsatt. Her starter man med en hypotese, deretter forsøker man alle muligheter for å motbevise den.
Men overgrepsindustrien har ikke vært gjennomsyret av den slik grunnleggende oppriktig vitenskapelighet. For her har både prestisje, ideologi, tabuer, forakt, hat, ja til og med profitt vært involvert. Så her har de involverte falt tilbake til menneskets naturlige uvitenskapelige metode å erkjenne på.

5.    Drives frem av elite og profitt
Selv om hekser og tusser og troll kan ha eksistert i folketroen i uminnelige tider, ble hekseforestillinger nærmest kanonisert i akademia da to dominikanerprester skrev boka som kalles heksehammeren på 1400 tallet. Det var akademia som laget oppskriftene, kommuniserte forestillingene og som dro i gang prosessene, kanskje som en strategi i forhold til den såkalte overtro som jo var svært utbredt på denne tiden. Den katolske kirke søkte å etablere et religiøst monopol, omtrent slik som IS driver på i våre dager. Så det kan nok ha ligget en bevisst strategi bak dette. Men sannsynligvis tok dette av på måter som strategene ikke hadde forutsett. De verste hekseprosessene var jo «utkantfenomener». Der sentralmakten rådde fikk den ikke så ekstreme utslag.
En del av det som driver dette frem handler jo selvsagt om forestillingene og panikk. Men det handler også om nidkjære prester, og jurister, og ikke minst handler det om at noen så dette som en mulighet til å tjene penger og til å posisjonere seg sosialt. Vi fikk barn og tenåringer med spesielle gaver til å se hvem som var hekser. De ble omreisende konsulenter, med penger og posisjon. Andre tok betaling mot garantier for at de ikke skulle bli angitt.
Parallellen til dette starter i psykologien, gjerne med Freud og hans teori om fortrengte minner, og med diverse arbeider som fokuserte på skader og symptomer på seksuelle overgrep. Med overfokus på dette ble listen ekstremt lang. Omtrent alt av avvik kunne tolkes som indikasjon på seksuelle overgrep. I kjølvannet av dette oppstår det en hel industri av mer eller mindre kvalifiserte terapeuter, selvutnevnte eksperter, politiske opportunister, og religiøse aktivister, som alle sammen bygger opp sine tilbud, og markedsfører det hele med høyrøstede advarsler og generell opp-hausing i media. For det er klart at jo mer omfattende dette er, desto flere klienter får de tilgang til, og desto mer vil «himmelens sluser åpne seg med velsignelser» (les sugerør i statskassen). Sannsynligvis fører det til en ukritisk overrapportering av omfang og skader. Det hele kulminerer massehysteriske prosesser av typen Bjugn saken.  

6.    De som beskyldes tilhører lave sosiale lag
I hekseprosessene i Sverige var dette opplagt tilfelle. Dette var eliten og akademia som harselerte med allmuen.
I forholdt til overgrep kjenner jeg ingen tilsvarende statistikk, annet enn at det er en overhyppighet av lavere sosiale lag i forhold til bekymringsmeldinger til barnevernet. Og med den kvaliteten som barnevernet har i dag, så er det rimelig å anta at det er lettere å gå etter saker der evnen til å forsvare seg mot urimeligheter er lavest. En urimelig bekymringsmelding på barnebarn til rådmannen vil neppe komme langt i barnevernets korridorer. Fordi de vet at urimeligheter her vil slå tilbake på dem selv. Det samme er jo ikke tilfelle for Jørgen hattemaker. Dette henger jo nøye sammen med at bevisføringen i forhold til å avdekke slike saker jo ofte er under enhver kritikk, og har den uvitenskapelige fremgangsmåten som tidligere beskrevet. Dette gjør jo at her også ligger en sosial bedømmelse i bunn og filtrerer slike saker. Samme resonnement gjelder jo også hekseprosesser.

7.    Akademia bergtas

8.    Skaper en åpning for opportunisme
Stat og myndigheters irrasjonalitet vil jo alltid være sårbar for opportunistisk utnyttelse. Etter at man innførte dødsstraff for blasfemi i Pakistan, eksploderte det med anmeldelser og saker i rettsvesenet.  Saker på dette som vi har sett i media indikerer at dette kan dreie seg om alt fra nabokrangel, til hevn til forsøk på å bli kvitt brysomme mennesker. Og selvsagt finner vi også alle disse ingrediensene i både hekseprosesser og overgrepssaker. I Häxornas Tid fortelles det at den første som ble angitt, (Store Marit) var en person som hun som angav hadde mye i mot. Hun likte ikke at Store-Marit skulle gifte seg med hennes far. Videre finner vi gutten som skånselløst angav sin egen mor. Sannsynligvis hatet han henne av en eller annen grunn. Og det må jo ha virket veldig oppmuntrende på ham at han så lett kom gjennom med det. Han fortsatte jo med sin «business» og fikk en høy profil. Fra hekseprosessene i Finnmark ryktes det at enkelte som var lei av kona, benyttet denne enestående muligheten til å bli kvitt henne en gang for alle.
At det finner sted en jevn strøm med falske anklager om overgrep, er ikke til å benekte. Ofte kan det skje i opprivende barnefordelingssaker, som for eksempel Hage saken. Motiver kan være hevn, men også oppmerksomhet, og kanskje noen ganger økonomisk, etter som det er mulighet for å få tilkjent erstatning.  Kanskje finner vi også her varianter av det såkalte Münchhausens syndrom, hvor individer søker medfølelse og oppmerksomhet om seg selv. Så har vi selvsagt også den varianten at psykisk sårbarhet, psykiske plager som depresjon, angst, selvskading osv. tilskrives seksuelle overgrep som man «plutselig husker». På den måten får man en knagg å henge alt dette på, en slags forklaring som gjør at man evner å gå videre i livet.
Så har vi selvsagt den andre siden av saken, som allerede er nevnt, nemlig en hærskare av terapeuter og selvutnevnte eksperter som starter behandlingstilbud og som dermed har alt å tjene på å overdrive både omfang og skadevirkninger.

9.    Det bremses av til slutt av rettsvesenet
Hekseprosessene i Sverige ble til slutt bremset og stoppet av kritiske jurister i rettsvesenet. Og det kom ganske fort når man først utsatte barnevitnene for kritiske motspørsmål.
Det er jo ikke fullt så enkelt i overgrepssaker. Og mangt et justismord har blitt avdekket i tidens løp. Men Bjugn-saken endte i en skandale. Men skandalen var ikke så mye en rettsskandale som den var en skandale for politi, påtalemyndighet, og ikke minst for psykiatrien. Faktisk må vi også ta med helsevesenet i dette. På 90 tallet ble uregelmessigheter i barns underliv av leger og eksperter overtolket som bevis på overgrep. I dag vet man bedre.
Poenget er at Bugn-saken til slutt falt fullstendig fra hverandre i rettssalen. Bevisene holdt ikke den faglige standard som må til for å få noen dømt. Og det må jo etterspørres hvor troverdig etterforskningen kan ha vært, som samlet opp et appelsinskall fra søpla og brukte det som bevis. Måten Ulf Hammern skal ha skrellet en appelsin på skulle på et eller annet vis indikere at han drev med overgrep. Velkommen til hekseland, med sopelimer og griser på hodet… 

 

Häxornas tid:

Søk: https://www.youtube.com/results?search_query=Hexornas+tid

Del 5: https://www.youtube.com/watch?v=fPhf6Tujchc

Hekseprosessene i Finnmark:

https://www.youtube.com/watch?v=omlWQFOLfTo

 



[1] Shakur R. Sheffield, Miami Herald