Lenge har egne erfaringer gjort meg bevisst på at menneskers makt over andre handler om den enkeltes sosiale viljestyrke. Nå kan den enkeltes sosiale viljestyrke være støttet opp av mange forskjellige utenforliggende maktmekanismer. Men det er ikke nødvendigvis noe proporsjonalt forhold her. Et menneske som sitter med store ressurser kan godt ha lavere sosial viljestyrke enn et fattigere menneske. Sosial viljestyrke handler om evnen til å presse gjennom egne interesser på bekostning av andres. Det handler ikke om fysisk makt eller tilgang til sanksjoner, men om regelrett mental viljestyrke, til utholdenhet, til bruk av retorikk eller sterke overtalelsesmetoder. Er dette noe jeg fantaserer opp? Nei, jeg tror ikke det. Jeg hørte referert en undersøkelse en gang på verdibørsen hvor det handlet analyser av uskyldig dømte i USA. Man hadde analysert saker hvor man i ettertid har påvist at den påståtte gjerningsperson umulig kunne ha gjort forbrytelsen. Prosenten er ganske høy. Men det som er interessant i denne sammenhengen er at i 19 % av disse sakene hadde den dømte tilstått. Dette handler også om saker som involverer dødsstraff. I Norge kan jo den såkalte Rødseth-saken stå som et eksempel på et slikt tilfelle. Hvordan kan det være at noen mennesker tilstår noe de ikke har gjort, på tross av at det kan få forferdelige negative konsekvenser for seg selv? En del av forklaringen på slike fenomener, tror jeg, ligger i at vi har forskjellig sosial viljestyrke. Mennesker med sterk sosial viljestyrke utnytter dette til å overkjøre det svakere individets vilje.
Et annet godt eksempel på dette finner vi det såkalte Milgram-eksperimentet som var et psykologisk eksperiment gjort på begynnelsen av 60 tallet. Eksperimentet viser at rundt 60 % av oss er villige til å påføre andre høye smerter og skader dersom vi blir satt under press fra en sterk autoritet. Dette ble blant annet brukt som en del av forklaringen på Holocaust. Men alt dette er ekstremitetene. Mitt spørsmål er om dette er sosiale mekanismer som virker i det daglige sosiale spill.  Jeg tror det. Jeg tror også at det kan være mulig å definere den sosiale viljestyrke mer nøyaktig og dermed også måle den. Jeg tenker at sosial viljestyrke kan bestå ev flere faktorer:

-         Selvfølelse
Jo bedre man tror man står sosialt sett desto sterkere virkemidler kan man tillate seg å bruke på å få egen vilje gjennom.

-         Mot
Virker på samme måte som selvfølelse. Og den kombineres med denne.

-         Mental utholdenhet
Evnen til ikke å gi opp og fortsette, tross motstand i den hensikt å «mase ut» motstanderen.

-         Omvendt empati
Jo mindre man tar inn over seg motstanderens ståsted desto mindre skrupler har man for å ta i bruk virkemidler for å oppnå egne interesser.

-         Mørk empati
Eller det jeg kaller for menneskeinnsikt. Man kjenner den andre so godt at man vet hva som smerter mest, og utnytter dette i forhold til å få makt over den andre.

-         Retoriske evner
Jo bedre evner man har på overtalelsesteknikker jo kraftigere virkemidler har man til rådighet.

-         Utstråling eller karisma
Den som har den sterkeste utstrålingen har som regel overtaket. Dette handler ikke bare om utstråling der og da, men at den samme utstrålingen former mennesket på den måten at jo større mestring man erfarer i forhold til å kontrollere egne sosiale omgivelser, desto større er erfaring og innsatsvilje i forhold til dette.

Til slutt må det nevnes at parametret Sosial Viljestyrke får svært mye å si i forhold til krysspress. Mennesker med lav sosial viljestyrke har langt større sjanse til å havne i krysspress situasjoner. Det store spørsmålet er om sosial viljestyrke er noe som kan oppøves. Jeg tenker at det er mulig. Kanskje psykologene har andre begreper for dette fenomenet og kanskje også forskjellige teknikker for å forbedre egne evner til å motstå andres forsøk på å dominere.