Strutsestrategi

Vi er vokst opp med forestillingen om at strutsen graver hodet ned i sanden når den er redd. Sannsynligvis er det en vandrehistorie, men det funger godt som et bilde på tendenser som vi mennesker fra tid til annen kan ha. Jeg tenker av i her har å gjøre med en vesentlig fundamental mekanisme som er en følge av en lei bivirkning av vår overdimensjonerte fornuftsevne. Vår store kognitive mentale kapasitet gir oss den fordelen at vi evner å handle proaktivt på en innovativ måte. Normalt sett handler dyr reaktivt på den måten at det er forholdsvis kort vei fra stimuli til handling. I den grad dyr handler proaktivt (bygger reir, går i hi osv.) så handler det om forholdsvis sterke innslag av instinkt. Slike oppgaver evner vi mennesker å løse proaktivt. Det vil si at vi kan tenke ut scenarier på forhånd og gjøre forberedelser slik at vi takler fremtiden bedre. Denne evnen til å forutse inneholder selvsagt også bekymringer, usikkerhet og motstridende forestillinger. Bekymringer handler om å forutse mulige negative scenarier. Et slikt scenario er vissheten om at vi en gang skal dø. Men det kan være utallige andre. Forestillingene, usikkerheten, og motsigelsene utløser frykt eller utrygghet. I og med at dette ikke er noe optimalt system kan det innebære mye unødvendig investering i negative følelser. Dette svekker i sin tur hjernens evne til å fungere på en optimal måte og vi blir dårligere til å håndtere utfordringer her og nå. Dette kan ha skapt et seleksjonstrykk i retning av tilbøyeligheter som setter oss i stand til delvis å nøytralisere bekymringene. Slike strategier må nødvendigvis handle om evne til ikke å forholde seg til forestillinger, skjerme seg fra informasjon, evne til fortrenginger, evne til selvbedrag, evne til å benekte og underbevissthetens evne til å skjule forestillinger for det bevisste jeg. Det kan også handle om evnen til å konstruere opp forestillinger som avhjelper eller nøytraliserer bekymringene. Vi snakker da om religion.

Strutsestrategi reduserer evnen til å kunne handle rasjonelt. Det er derfor en oppgave for det modne mennesket å søke å motvirke denne tilbøyeligheten.