Massesuggesjon

Først en personlig bekjennelse: Det er et vesen jeg har lært meg å frykte mer en noe annet. Du ser det på fotballkamper, på religiøse og politiske møter, i lynsjegjenger og i rasende protesterende folkemengder. Vesenet farer frem som en brølende løve, knuser og ødelegger alt i dets vei. Det har ører, men kan ikke lytte. Det har øyne, men ser bare fiender. Det mangler all fornuft, det mangler empati, ingen kjærlighet, ingen nåde ingen rettferdighet. Det kan bestå av tusener av menneskehjerner, men er likevel uten en eneste analytisk tanke. Det er fullstendig egoistisk. Det har en drepende og ødeleggende makt. Vesenets navn er massesuggesjon, og det har ansvar for kriger, mobbing, nasjonalisme, massakrer, blodhevn, rusmisbruk, religiøs maktmisbruk, undertrykkelse og fiendskap mellom mennesker. Dette vesenet hater meg, like mye som jeg hater det for det vet at jeg aldri gir meg hen, og analysen er dets største fiende.

Som barn fikk jeg et første hint om fenomenets eksistens da jeg så Beatles på TV. Vi fikk se skarer av jenter som hylte og besvimte. Jeg skjønte ingenting. Senere fikk jeg se hysteriske mennesker på religiøse møter. Det hører også med til historien at jeg stadig møtte på saueflokker i fjellet. Jeg stusset over hvordan flokken oppførte seg som en helhet. Tanken slo meg allerede da at her kan det være en sammenheng. Men det var først mange år etterpå, at også dette fenomenet skulle fungere som en av mange bekreftelser på evolusjonsteorien. Jeg gikk gjennom mange år og var en tviler og svært kritisk til evolusjonsteorien.  Det som overbevisste meg, var ikke fossiler og geologi. Dette er tross alt kunnskap jeg kun kan erkjenne indirekte gjennom andre. Mennesket kan jeg selv observere.  Og da fremstår nettopp massesuggesjon som en av mange gode indikatorer på at teorien har noe for seg. Dette er fordi den tilbyr en plausibel forklaringsmodell.

Forutsetningen for massesuggesjon er høy transparens, altså at man er mange som ser hverandre, og at det oppstår et felles fokus. Fokuset kan være en konsert, en politisk taler, en felles fiende eller en felles fare som truer. Enkeltindividet oppfatter sine omgivelser, kopierer dem, eller videreutvikler dem, samtidig som man har blikket på et felles fokus. Dette forutsetter at man har utviklet flokkstrategier.

Dersom man anser hele flokken som å være et vesen, så har dette vesenet lite til felles med menneskelighet. Da forbinder jeg menneskeligheten med det som er spesifikt menneskelig for vår art. Det er det knyttes opp mot fornuft, analyse og rasjonalitet. Et unntak er språk. Vi er jo veldig flinke til å rope slagord i takt. Men vi skal merke oss at nivået på språket er det jeg kaller for signalspråk. Man får ikke mange resonnementer ut av et slikt vesen. Menneskets signalspråk er en primitiv variant av vårt språk. Den er ikke så veldig mye mer avansert enn andre dyrs signalspråk.

Også på det etiske planet er dette vesenet, i beste fall amoralsk, i verste fall totalt umoralsk. De verste handlinger som mennesker begår mot andre skjer nettopp i slike tilstander av massesuggesjon. Det er bare å google lynsjing, så bekreftes akkurat dette.

 

Alle arter som lever i flokk utvikler flokkstrategier. Mennesket er ikke noe unntak. Årsaken er at om man er mange, så ser, hører og tenker man bedre enn om man er alene. Det enkelte individ trenger nødvendigvis ikke å ha fått teften av rovdyret. Det trenger bare å flykte i samme retning som alle andre. Noen arter av fugler og fisk har jo utviklet ekstreme ferdigheter som gjør at flokken kan oppføre seg som en helhet. Alt bygger på å reagere lynkjapt og riktig i forhold de nære omgivelser. Dersom du skremmer opp en flokk med fugler kan du ofte se at de alle letter på en gang, og de oppfører seg som et system, som flyr i samme retning og setter seg i samme tre.  Å samhandle med flokken gir enkeltindividet bedre beskyttelse utenfra og dermed blir tilbøyeligheten fremelsket av det naturlige utvalg. Men det stopper ikke her. Vi ser det på jaktmetodene til f. eks. ulver. De jakter i flokk. En og en er de svært feige dyr, men i flokk er de i stand til å hausse hverandre opp og handle koordinert målrettet for å kunne nedlegge bytter som er mye større enn ulvene selv. Dette er en atferd, som ikke er uten risiko for enkeltindividet, men alternativet er å operere alene og sannsynligheten for suksess er større når individet opererer sammen med flokken. Den risikoen som tas sammen med flokken må kunne undertrykkes i kampens hete. Altså må hjernen være i stand til å velge to forskjellige strategier avhengig av om individet opererer i flokken eller utenfor. Denne fleksibiliteten vil belønnes og fremelskes av det naturlige utvalg.
En tredje variant er krig mellom flokker. Når to flokker møtes, dreier det seg ofte om en kamp om territorier eller ressurser. Da handler det om å opptre så truende og så resolutt at den andre flokken skremmes bort. Da er massesuggesjon nyttig. For den hauser individene til vanvittige handlinger. Forhold til risiko dempes (analyse). Moralen utraderes, noe som innebærer at man gjør ting mot medlemmer av den andre flokken som aldri ville vært tillatt internt i egen flokk. For at det skal kunne skje må dyrene ha utviklet en oppfatning om sosial akseptants for sine handlinger. Det er det jeg kaller for den sosiale ventilasjonseffekten. Det hele er drevet av tilbøyeligheter som aggresjon, frykt, oppvisning og intern lojalitet.

En fjerde variant handler om underkastelse. Underkastelsesstrategien er de svakere gruppemedlemmers overlevelsesstrategi. I flokk kan dette slå ut i en sanseløs konkurranse om å oppvise beundring for lederen.

En femte variant handler om parbinding. Her viser forskning at vi skårer poeng hos hverandre ved å opptre koordinert. Det handler ikke bare om dans, men om evnen til å speile alt hos hverandre. Det kan jo godt være at de egenskaper utvikles som følge av dette, videre kan opptre som komponenter i sammenhenger med massesuggesjon. Når vi først er inne på kjønnsmarkedet, så er jo dette en anledning til å vise mot og gjøre seg selv synlig, noe som igjen styrker mulighetene på kjønnsmarkedet.

Selv om mennesket ikke lenger lever på denne måten, er mekanismen fortsatt intakt. Faktisk er det slik at vi mennesker nærmest kan forvandle vår atferd totalt alt etter om vi er alene, sammen med en eller to, eller mange. Dette atferdsmønstret har utviklet seg til å bli en viktig del av det sosiale spill.

Et godt eksempel på de samme mekanismer hos oss mennesker kan være det tidligere nevnte «Beatles-fenomenet», som jo er en selvforsterkende prosess tatt ut i det ekstreme. Jentene blir hauset opp av hverandre. Jo mer oppmerksomhet superguttene får, jo sterkere blir bekreftelsen på deres heltestatus, jo større heltestatus desto mer oppmerksomhet.

Hos oss mennesker er nye sosiale mekanismer kommet til. Massesuggesjonsmekanismene begynner å virke straks vi er mer enn en sammen. Men med to personer er det fortsatt mulig å ha en fornuftig samtale, med dype analyser og vide refleksjoner. Vi kan vise empati, sårbarhet, åpenhet og nysgjerrighet.  Men denne evnen avtar etter hvert som vi blir flere. Hvor mye den avtar, er individuelt. Noen er mer følsom for massesuggesjon enn andre.

Man kan ikke snakke om massesuggesjon uten å nevne karismatikeren som er en type person som evner å ta massen under kontroll og føre den. Adolf Hitler og Joseph Goebbels er vel noen av de mest kjente eksempler på dette. Men mange religiøse leder var også sterke karismatikere: Aage Samuelsen, Pave Johannes Paul II, Billy Graham, ayatollah Khomeini, David Koresh, Jim Jones for å nevne noen. Felles for disse var at de evnet å bevege og begeistre massen ved hjelp av religiøst hysteri. For mange fikk dette meget tragiske følger. Men dette er de mest i øyenfallende og dramatiske utslag, som ofte ender i ekstase og blindt hysteri. Massesuggesjonen gjør deg gjeldene lenge før det. Det man kan observere (ikke alltid) når menneskemengden øker er fenomener som refleksjon og analyse avtar. Det hele går mer over til retorikk og til slutt til slagord, roping og ekstase. Dette kan gi varige holdningsendringer og resultere i lavere toleranse og økende sort hvitt tenkning. Noen ganger mistenker jeg enkelte for å suge til seg motemeninger og moteholdninger. Deres meninger er styrt av hva de tror omgivelsene synes de skal mene. Noen kan ha en bevisst holdning til det og operere med forskjell på offentlige og private holdninger. Dette er en av de mer skitne sider ved det sosiale spill.

 

Tillegg: Digital massesuggesjon

Det er kanskje fullstendig utilsiktet, men vår tids sosiale medier har tatt massesuggesjonen til et helt nytt nivå. Teknologien åpner for at store menneskemengder digitalt kan se hverandre, agere og ha felles fokus.  Da er alle betingelsene som skal til for å skape massesuggesjonseffekter på plass. Det er åpenbart at dette kan få virkninger i kulturen som vi enda ikke helt overskuer. Tidligere har dette ført til Den Arabiske Våren. Med andre ord kan hele land destabiliseres som følge av dette. Sannsynligvis er sosiale media en bidragsyter vår tids politiske polariseringstendenser. Vi har også andre former for polarisering, nemlig mellom vinnere og tapere, mellom glansbilder og uthengte mennesker. I skrivende stund er går #METOO sin seiersgang over verden. Mennesker henges ut, mister jobber, havner i fengsel, som følge av dette. Dette er jeg eller beskriver som sosial utrenskning, og den type prosess har fått helt nye dimensjoner gjennom slike kampanjer. Resultatet er at det sosiale klimaet i vår kultur er i ferd med å hardne til.

Vi vet enda ikke enden på dette. Men jeg tenker at vi her nok en gang ser at mennesket får et verktøy i hendene som det ikke har nødvendig modenhet til å handtere. Og det kan bety svekkelse for vår kultur, ja kanskje hele sivilisasjonen. Kanskje må det krig til før man innser at man nok en gang har ødelagt store muligheter for menneskeheten, at våre etterkommere arver en verden i elendighet i stedet for en verdighetskultur som alle kunne profitert på.